Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 2024 ble et år med færre nyetableringer i norsk næringsliv. I alt ble det registrert 67 600 etablerere som til sammen sto bak 61 600 nye foretak. Dette representerer en nedgang på rundt 7 prosent sammenlignet med året før. Nedgangen kan tyde på at usikkerhet i økonomien, høye renter og økte kostnader har lagt en demper på gründerviljen. Likevel er tallene et vitnesbyrd om at entreprenørånden står sterkt: til tross for tøffere rammevilkår, valgte titusenvis av nordmenn å satse på egen virksomhet.
Personlige initiativ dominerer
Det store bildet viser at det fortsatt er enkeltpersoner som driver fram næringslivet. Hele 96 prosent av etablererne var personer, mens kun 4 prosent var foretak som etablerte andre selskaper. Det mest vanlige mønsteret er at hver etablerer starter ett foretak, mens det å etablere flere foretak i løpet av samme år er forbeholdt en liten gruppe. Dette underbygger inntrykket av at nyetablering i stor grad handler om enkeltpersoners drømmer og ambisjoner, ikke storskala satsinger fra allerede eksisterende selskaper.
Kjønnsgapet består
Selv om kvinner er stadig mer synlige i norsk næringsliv, er bildet blant nyetablerere fortsatt skjevt. I 2024 var 31,2 prosent av etablererne kvinner, mens 68,8 prosent var menn. Skjevheten blir enda mer tydelig når man ser på de mest aktive etablererne. Blant dem som startet ti eller flere foretak, var hele 77,8 prosent menn. Dette viser at kjønnsgapet ikke bare handler om antallet som våger å etablere, men også om hvor stort omfang satsingene får.
Utdanning former valg av selskapsform
Statistikken avslører også tydelige forskjeller knyttet til utdanningsnivå. Hele 32,7 prosent av etablererne hadde videregående skole som høyeste utdanning, mens 25 prosent hadde mellom ett og fire års høyere utdanning. Blant de mest akademisk utdannede – de med over fire års høyere utdanning – finner vi 17,2 prosent av etablererne.
Utdanning spiller samtidig en viktig rolle for hvordan man organiserer virksomheten. Jo høyere utdanning, desto større sannsynlighet for å velge aksjeselskap (AS/ASA). Blant dem med mer enn fire års høyere utdanning var nær halvparten aksjeselskaps-etablerere, mens bare rundt halvparten valgte å drive i personlig eie. Dette kan tyde på at høyere utdanning gir større bevissthet om de juridiske og økonomiske fordelene ved å drive som aksjeselskap.
Etableringens livsfase – et spørsmål om alder
Hvem er det egentlig som starter bedrifter i Norge? Tallene viser at etableringer først og fremst er et prosjekt for mennesker i arbeidsfør alder. Hele 53,8 prosent av etablererne var mellom 25 og 44 år, en fase i livet der mange kombinerer erfaring fra arbeidslivet med et ønske om å skape noe eget.
Samtidig er også gruppen 45–66 år godt representert, med 30,2 prosent av etablererne. Dette viser at entreprenørskap ikke er forbeholdt de unge og uerfarne, men like gjerne kan være et resultat av lang yrkeserfaring og et ønske om å bygge videre på opparbeidet kompetanse. De yngste, i alderen 16–24 år, utgjorde 11,9 prosent, mens kun 4,1 prosent av etablererne var over 67 år. Tallene antyder at det aldri er for sent å starte opp, men at drivkraften først og fremst finnes i de midterste aldersgruppene.
Et mangfold av bakgrunner
Norskfødte utgjør fortsatt flertallet av etablererne – 46 854 i 2024 – men statistikken viser at innvandrere spiller en stadig viktigere rolle. Etablerere med bakgrunn fra Norden, EU/EFTA og land som Storbritannia, USA og Canada er godt representert, men også grupper med bakgrunn fra Asia, Afrika og andre deler av verden bidrar betydelig til nyetableringene. Dette gjenspeiler et næringsliv i endring, hvor nye impulser og erfaringer fra ulike deler av verden tilfører både dynamikk og nye ideer.
Et næringsliv i endring
Tallene fra SSB tegner et bilde av et norsk næringsliv der viljen til å etablere nytt fortsatt er sterk, men samtidig utfordret av de økonomiske rammene. At nedgangen er på 7 prosent, bør være et varsku for både politikere og næringslivsorganisasjoner. Det viser at entreprenørskap ikke kan tas for gitt, men er avhengig av rammevilkår som gjør det mulig å satse.
Samtidig er statistikken full av optimisme. Den forteller historien om et mangfoldig og kreativt folk, hvor både unge og erfarne, kvinner og menn, nordmenn og innvandrere, tar sjansen på å skape verdier. Om fremtiden byr på flere eller færre etableringer vil i stor grad avhenge av hvordan rammebetingelsene legges til rette – og om Norge klarer å gi rom for de mange små og store initiativene som til sammen utgjør ryggraden i næringslivet.
