Nordens økonomidirektører vil mer enn å levere rapporter. De vil være strategiske partnere, bidra til beslutninger og sette retning. Likevel er det en annen virkelighet som dominerer arbeidshverdagen: regneark som aldri slipper taket, tall som må dobbeltsjekkes, prognoser som endres på veien opp i organisasjonen – og budsjetter som i overraskende mange tilfeller godkjennes uten at man helt tror på dem.
Det er hovedinntrykket i Confessions of a Nordic CFO 2025, en undersøkelse der 438 CFO-er og finansledere i Sverige, Norge og Finland anonymt har delt erfaringene sine. Studien er gjennomført i september 2025, på oppdrag fra Hypergene, av Analysesjefene, med datainnsamling via Norstat og Syno.
Regnearket som livsstil – og flaskehals
Excel er fortsatt selve nervesystemet i nordisk finans. Åtte av ti CFO-er bruker verktøyet, og rapporten beskriver et «elsk-hat-forhold» som er vanskelig å komme seg ut av: Nesten halvparten kaller Excel «beste venn», mens over en fjerdedel omtaler det som et «nødvendig onde», og 26 prosent sier rett ut at de er «avhengige». Bare 2 prosent oppgir at de ikke bruker Excel i det hele tatt.
Problemet er ikke bare at Excel lever. Det er at Excel sjelden kommer alene. Over halvparten – 53 prosent – kombinerer regnearket med to eller flere andre systemer. 22 prosent bruker tre systemer i tillegg, og 4 prosent oppgir fire eller flere. Resultatet er et finansmiljø der data flytter seg frem og tilbake, versjoner prolifererer og risikoen for feil og dobbeltarbeid øker.
Tidstyvene: kontrollarbeidet som spiser strategien
Når CFO-ene blir bedt om å peke på hva som stjeler mest tid i hverdagen, er svaret påfallende konsistent. Øverst ligger dobbeltsjekking av data (41 prosent), tett fulgt av endringer i siste liten (40 prosent). Deretter kommer foreldede verktøy (30 prosent).
Mønsteret peker mot en klassisk felle: Når systemene ikke henger sammen og datagrunnlaget ikke oppleves som robust, blir kontroll viktigere enn utvikling. Finansfunksjonen ender med å bruke energien på å verifisere fortiden, fremfor å modellere fremtiden.
Samtidig er det liten tvil om hva CFO-ene faktisk ville gjort dersom de fikk mer tid. På spørsmålet om hva de ville brukt ti ekstra timer i måneden på, er det ingen som svarer «mer rapportering». I stedet vil mange styrke samarbeidet mellom økonomi og virksomhet (47 prosent), utvikle teamets kompetanse (36 prosent), jobbe mer med scenarioplanlegging (26 prosent) og risikomodellering (25 prosent).
Budsjetter som godkjennes uten tro – en normalisert praksis
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i rapporten handler om budsjettdisiplin – eller budsjettpsykologi. Hele 70 prosent svarer at de har godkjent et budsjett de ikke helt trodde på. 28 prosent sier at de har gjort det gjentatte ganger, mens 42 prosent har gjort det «en eller to ganger». Bare 27 prosent svarer nei.
Rapporten tolker dette som et uttrykk for tidsklemme og beslutningspress: Beslutninger må tas, selv når dataene ikke er klare, ikke er tilgjengelige i tide, eller oppleves som usikre. Det er ikke nødvendigvis en motvilje mot analyse – snarere et systemproblem som gjør det vanskelig å få et samlet bilde når det trengs.
Prognoser som ikke overlever reisen til toppledelsen
Prognosearbeidet ser heller ikke ut til å være en friksjonsfri prosess i Norden. 87 prosent opplever at prognosene revideres eller utfordres før de når toppledelsen. For 13 prosent skjer det alltid, for 35 prosent ofte, og bare 1 prosent sier at det aldri skjer.
Dette er mer utbredt i større organisasjoner: 27 prosent av virksomheter med 100–1 000 ansatte oppgir at prognosene alltid endres eller blir gjenstand for spørsmål, mot 16 prosent blant mindre virksomheter.
Et slikt mønster kan tolkes på flere måter: som uttrykk for høyere kompleksitet, mer politikk, flere interessenter – eller ganske enkelt større avstand mellom dem som produserer tallene og dem som skal bruke dem.
Intuisjon som nødløsning – og som metode
Når dataene ikke er presise, tidsriktige eller samlet, tar intuisjonen over. Rapporten viser at to av tre CFO-er har tatt viktige beslutninger basert på magefølelse fremfor data. Variasjonen er tydelig mellom landene: Sverige ligger høyest (69 prosent), Finland på 63 prosent og Norge på 60 prosent.
Aldersdimensjonen er særlig interessant: CFO-er i 60-årene skiller seg ut, der hele 90 prosent sier de tar beslutninger basert på intuisjon snarere enn data. Rapporten stiller selv spørsmålet: Er erfaring også en form for data?
Norge, Sverige og Finland: små forskjeller som avslører kultur
Selv om utfordringsbildet er felles, viser rapporten nyanser som peker mot kulturforskjeller.
Norge beskrives som «mest Excel-romantisk»: 55 prosent av norske CFO-er kaller Excel sin «beste venn», sammenlignet med 44 prosent i Sverige og 40 prosent i Finland. Finland er samtidig landet der flest omtaler Excel som et «nødvendig onde» (33 prosent, mot 28 i Sverige og 18 i Norge).
Når det gjelder å godkjenne budsjetter man ikke helt tror på ved flere anledninger, topper Sverige med 30 prosent, Finland ligger på 27 prosent og Norge på 24 prosent. Rapporten spør om dette kan handle om større aksept for usikkerhet i Sverige – eller et høyere press for å levere.
Kjønn skiller også: 32 prosent av menn oppgir at de ved flere anledninger har godkjent budsjetter de ikke har trodd på, mot 20 prosent av kvinnene.
Offentlig versus privat: to roller, samme låsning
Rapporten tegner et tydelig bilde av forskjeller mellom offentlig og privat sektor – uten å romantisere noen av dem. I privat sektor er CFO-en forretningsdriver, med ROI, vekst og tempo som underliggende mål. I offentlig sektor er CFO-en «forvalter av tillit», med fokus på etterlevelse, trygghet og transparens.
Systembruken er lavere i offentlig sektor: 73 prosent bruker Excel, mot 82 prosent i privat sektor. Offentlige organisasjoner benytter også sjeldnere ERP-tillegg (32 prosent mot 46) og FP&A-løsninger (29 mot 43). Samtidig rapporteres lavere strategisk modenhet: Bare 11 prosent i offentlig sektor føler seg «meget godt rustet» til scenarioplanlegging, mot 23 prosent i privat sektor.
Men sluttpunktet er det samme: Når integrasjon og funksjonell utnyttelse er begrenset, går mer tid til kontroll enn til strategisk arbeid – uansett sektor.
AI: største driver – og største usikkerhet
AI er den enkeltfaktoren flest CFO-er peker på som viktigst de neste tre årene. 23 prosent fremhever AI som viktigste driver, men like mange peker på usikkerhet og manglende kunnskap som de største barrierene. Rapporten beskriver dette som et spenn mellom forventning og frykt: AI kan automatisere og forbedre det daglige arbeidet, men datakvalitet og fragmenterte systemer kan gjøre gevinsten vanskelig å hente ut.
Forskjellene mellom sektorer er relativt små, men tydelige: 24 prosent i privat sektor og 20 prosent i offentlig sektor peker på AI som viktigste driver.
Finansavdelingenes akilleshæl: scenarioplanlegging
Hvis CFO-rollen skal være mer enn historiefortelling med tall, må den også håndtere fremtidsbilder. Likevel er scenarioplanlegging et område mange føler seg svakt rustet for. Bare 21 prosent svarer at de er «godt rustet» til scenariobasert planlegging. 53 prosent svarer «ganske godt», 23 prosent «delvis», og 4 prosent «ikke i det hele tatt».
Rapporten peker på at manglende systemstøtte kan være en viktig forklaring: Forutsetninger ligger spredt i ulike regneark, og effektiv planlegging på tvers av nivåer blir krevende.
Fire veivalg CFO-ene peker ut
Rapportens avslutning er praktisk orientert: CFO-ene står ved et veiskille dersom de skal frigjøre kapasitet, øke tilliten i organisasjonen og bli den strategiske partneren ledelsen etterspør.
Fire veivalg trekkes frem: å forenkle verktøylandskapet gjennom bedre integrerte systemer, å automatisere rutineoppgaver, å styrke prognosekvaliteten for å bygge tillit og redusere «magefølelse-godkjenninger», og å bygge AI-kompetanse – ikke ved å «starte stort», men ved å starte og lære. Fellesnevneren beskrives som å få organisasjon, prosesser, systemer og ledelse til å trekke i samme retning.
Et ærlig speilbilde av økonomifunksjonen i 2025
Det mest verdifulle ved Confessions of a Nordic CFO 2025 er at den tar CFO-rollen ned fra powerpoint og opp på kontorpulten. Tallene tegner et bilde av økonomifunksjoner som bærer mye av driften på skuldrene, men som samtidig holdes igjen av verktøy, fragmenterte data og tidstyver som gjør kontroll til hovedjobb.
Ambisjonen om strategi er tydelig. Men rapporten viser at strategi krever noe mer grunnleggende først: sammenhengende data, robuste prosesser og et systemlandskap som ikke tvinger CFO-en til å bruke kvelden på å sjekke om tallene faktisk stemmer.