EUs ambisjoner om grønnere forbruk kommer med en prislapp – og det er små og mellomstore bedrifter som kan bli sittende igjen med regningen. Nå foreslår Barne- og familiedepartementet store endringer i norsk lovgivning for å følge opp direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet.
Et grønt skifte med økt regelverk
Høringsnotatet fra departementet foreslår å gjennomføre EUs direktiv 2024/825 gjennom endringer i markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven og forskriften om urimelig handelspraksis. Tiltakene skal beskytte forbrukere mot grønnvasking og fremme bærekraftig forbruk ved å skjerpe kravene til informasjon om produkters miljøegenskaper, holdbarhet og reparasjonsmuligheter.
På papiret fremstår målene som fornuftige og nødvendige. Men for små og mellomstore bedrifter betyr de nye kravene potensielt store praktiske og økonomiske konsekvenser.
Dokumentasjonsplikt og sertifisering koster
Direktivet stiller krav til at alle miljøpåstander må være etterprøvbare, dokumenterte og ofte tredjepartsverifiserte. Bedrifter som benytter bærekraftsmerker må kunne vise til godkjente sertifiseringsordninger med transparens, objektiv kontroll og offentlig tilgjengelige kriterier.
– Dette er noe de store aktørene kan håndtere. De har egne bærekraftsteam, juridisk avdeling og budsjett for ekstern sertifisering. For en liten produsent eller netthandelsbedrift blir det nesten umulig uten ekstern hjelp, sier en representant for en næringsorganisasjon som vurderer å sende høringssvar.
I tillegg må virksomheter gi detaljerte opplysninger før avtaleinngåelse – både i fysisk butikk og ved fjernsalg – om alt fra programvareoppdateringer og reservedeler til holdbarhetsgarantier og reparasjonsscore. Kravene gjelder også digitale tjenester og produkter med programvare.
Digital «angreknapp» og nye sanksjonsmuligheter
Ett nytt krav er en elektronisk angrefunksjon – en såkalt «angreknapp» – ved fjernsalgsavtaler inngått digitalt. Tiltaket skal sikre at forbrukere enkelt kan heve kjøp, men kan kreve betydelige investeringer i omlegging av netthandelsplattformer, spesielt for små aktører uten egne utviklingsteam.
Samtidig øker risikoen for sanksjoner. Brudd på de nye reglene kan føre til forbudsvedtak, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Flere SMB-er frykter at de vil bli rammet av utilsiktede feil eller tolkningstvister i en regeljungel de knapt har kapasitet til å sette seg inn i.
Manglende nasjonalt handlingsrom
Direktivet er totalharmonisert, noe som betyr at Norge ikke kan tilpasse reglene til nasjonale forhold. Alle definisjoner og krav må implementeres som de foreligger fra EU. Dermed er det heller ikke mulig å skjerme småbedrifter gjennom forenklede krav eller overgangsordninger.
