Mens Trumps politikk preget avisoverskriftene og Kinas vekst har vakt global oppmerksomhet, har Europas relative økonomiske tilbakegang i stor grad skjedd i det stille. Nye tall viser at EU henger betydelig etter både USA og Kina i økonomisk vekst, produktivitet og industriell utvikling – med store konsekvenser for konkurranseevnen fremover. Gapet er så stort at den pågående handelskrigen må herje lenge for å tette gapet.
Fra 2010 til 2024 har verdensøkonomien vært i stor endring. Kinas eksplosive vekst og USAs teknologidrevne ekspansjon har dominert bildet. Samtidig har Europas økonomi beveget seg i et langt roligere tempo – så rolig at mange ikke har merket omfanget av endringene. I nominelle tall har utviklingen skapt et nytt økonomisk tyngdepunkt.
Sterkt etterslep i BNP-vekst
Ifølge tall fra Verdensbanken og IMF har EU27 hatt en nominell BNP-vekst på rundt 27 % fra 2010 til 2024, mens USA har økt med nærmere 90 % og Kina med hele 190 %. Dette betyr at Europas økonomi i dag er langt mindre i forhold til USAs enn den var for femten år siden. Der de to blokkene hadde tilnærmet like stort BNP i 2010, er USAs økonomi nå over 50 % større enn EUs – en dramatisk forskjell som gjenspeiler høyere vekst, sterkere valuta og høyere inflasjon i USA.
Produktivitet og teknologi: USA drar ifra, Kina tar igjen
Produktivitetsutviklingen følger et lignende mønster. Siden 2010 har arbeidsproduktiviteten i EU vokst med rundt 15 %, mens USA har hatt nær 25 % økning og Kina hele 80 %. Disse tallene viser ikke bare til forskjeller i økonomisk vekst, men også i evnen til å produsere mer med samme innsats – et sentralt mål for teknologisk og økonomisk utvikling.
De-industrialisering og høye energikostnader svekker europeisk industri
Samtidig har Europas industriell kapasitet blitt satt under press. Selv om sysselsettingen i industrien i EU har holdt seg relativt stabil på papiret, viser flere analyser – blant annet fra Bernstein Research – at nærmere én million industriarbeidsplasser kan ha forsvunnet i perioden etter 2019. Årsaken ligger i høye energikostnader, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina. I 2023 betalte europeisk industri opptil fem ganger mer for naturgass og dobbelt så mye for elektrisitet som konkurrenter i USA og Kina, ifølge IEA og ECB-data. Dette har rammet energikrevende bransjer og bidratt til produksjonsutflytting og svak investeringsvilje.
Svak representasjon blant verdens største selskaper
Amerikanske teknologigiganter dominerer i dag de globale aksjemarkedene. Per april 2025 er åtte av verdens ti mest verdifulle selskaper amerikanske, mens kun ett – danske Novo Nordisk – er europeisk. Dette markerer et tydelig skille mellom kontinenter: Der USA har utviklet globale selskaper med markedsverdier på over 2 000 milliarder dollar, har Europa kun ett navn i nærheten av 400 milliarder. Kina, som tidligere hadde flere selskaper i toppsjiktet, har falt tilbake, men utgjør fortsatt en sterk industriell og teknologisk aktør.
Politiske veivalg preger fremtiden
Europas relative tilbakegang handler ikke kun om markedsdynamikk, men også politiske prioriteringer. Tysklands beslutning om å stenge ned kjernekraftverkene i 2023 har fått sterk kritikk fra energi- og klimaeksperter, som mener det har svekket energisikkerheten og gjort det vanskeligere å kutte utslipp raskt. Samtidig jobber EU med å lovfeste et nytt mål om 90 % kutt i klimagassutslipp innen 2040 – et mål som støttes vitenskapelig, men møtes med bekymring fra industrielt og økonomisk hold.
En stille, men kraftig utvikling
I motsetning til USA og Kina, som har gjennomført sine økonomiske transformasjoner med tydelig retorikk og globale følger, har Europas relative tilbakegang skjedd mer i det stille. Det er ingen enkelt hendelse eller dramatisk reform som peker seg ut, men summen av lav vekst, svak produktivitetsutvikling, høye kostnader og politiske veivalg som nå får konsekvenser. Den økonomiske avstanden til verdens øvrige stormakter har økt markant siden 2010 – og spørsmålet mange stiller seg nå er om Europa klarer å snu utviklingen før gapet blir permanent.
