Europa kveles av skjemaer – men i Norge topper vi det med særregler

Desperate business executive with lots of paperwork
Bilde: EU jobber sakte med deregulering, etter Draghi-rapportens avsløringer. I Norge kommer eget byråkrati på toppen av dette. Foto: stokkete / Adobe Stock

EU-byråkratiet tynger småbedriftene. Samtidig opplever norske bedriftseiere at våre egne politikere dytter særnorske krav på toppen av lasset.

Kampen mot papirmølla og dokumentasjonskrav preger næringslivsdebatten over hele Europa. Men mens EU nå har satt mål om å kutte mer enn en tredjedel av de administrative byrdene for små og mellomstore virksomheter, går utviklingen her hjemme ofte motsatt vei.

Ferske tall lagt frem av den europeiske småbedriftsorganisasjonen SMEunited viser at arbeidet med å forenkle hverdagen for bedriftene går altfor tregt. To år etter den banebrytende Draghi-rapporten – som advarte om at Europa regulerer seg i hjel i konkurranse med USA og Kina – er bare 15,7 prosent av de foreslåtte tiltakene faktisk satt ut i livet.

Dette er dårlige nyheter for norske småbedrifter, som opplever en dobbel reguleringsbølge. Vi må håndtere tunge EØS-regler som bærekraftrapportering (CSRD) og strengere IT-sikkerhetskrav (NIS2), men norske politikere velger i tillegg ofte å gjøre regelverket strengere og mer komplisert i Norge enn det EU krever.

Det haster med en norsk opprydning
Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk økonomi. Likevel har de færreste av disse virksomhetene egne staber med jurister til å tolke et stadig mer uoversiktlig skjemavelde. Mens landene rundt oss diskuterer unntak for de minste bedriftene, opplever vi i Norge innstramminger og tunge rapporteringskrav knyttet til blant annet innleie av arbeidskraft og komplekse innkjøpsprosesser i offentlig sektor.

Skal norsk næringsliv beholde konkurransekraften, må regjeringen iverksette en reell forenklingsreform. Et godt utgangspunkt er prinsippet om «én inn, én ut» – innføres det et nytt krav, må et gammelt fjernes.

Norske gründere og bedriftseiere må få bruke tiden sin på verdiskaping, innovasjon og trygge arbeidsplasser – ikke på administrasjon tilpasset multinasjonale selskaper. Signalene fra Brussel er tydelige: Lovgivere må tenke på de minste først. Regelverk som ikke fungerer for en bedrift med fem ansatte, har ingen livets rett.

Har du innspill til denne saken, eller andre saker?
Kontakt [email protected]