Vi har tidligere omtalt EUs veikart for økt konkurransekraft, et ambisiøst svar på mange år med lavere produktivitet sammenlignet med økonomiske stormakter som USA. Nå tar EU grep for å snu trenden, og i januar la den nye EU-kommisjonen frem sitt såkalte «Konkurranseevnekompass».
Dette er et sett med tiltak som skal styrke europeiske bedrifter i en stadig tøffere global konkurranse. Men hva betyr dette for norske eksportbedrifter? Innovasjon Norge har analysert forslagene og peker på både muligheter og utfordringer for næringslivet her hjemme.
En motvekt til stagnasjon
EUs økonomiske vekst har lenge haltet etter USA og andre konkurrenter. Mangelen på kapital til risikoprosjekter og et tungrodd regelverk har bremset innovasjonen, skriver Innovasjon Norge i en nyhetsartikkel. «Konkurranseevnekompasset» skal være løsningen: et veikart som kombinerer forenkling av byråkrati med tiltak for å fremme grønn teknologi og styrke det indre markedet. Blant høydepunktene er en planlagt reduksjon på 25 prosent i administrative forpliktelser for selskaper, og hele 35 prosent for små og mellomstore bedrifter (SMB).
For norske eksportører, som ofte opererer innenfor EØS-regelverket, kan dette bety en enklere hverdag. – Belastningen fra komplekse krav og lange prosesser har blitt en brems for Europas konkurransekraft, påpeker Paal Wanvik Hole, eksportøkonom i Innovasjon Norge. Han mener forenklingen kan frigjøre kapasitet hos mindre bedrifter, som ofte sliter med å håndtere krav som «sildrer ned» fra store aktører i forsyningskjeden.
Les også: EU foreslår lettelser i bærekraftsrapporteringen
Grønn omstilling med praktisk vri
Tiltakene er også tett knyttet til EUs grønne ambisjoner. Gjennom initiativet «Clean Industrial Deal», som ble lagt frem 26. februar, skal unionen akselerere utbyggingen av fornybar energi og sirkulære forretningsmodeller. En ny lov, «Industrial Decarbonisation Accelerator Act», skal kutte ventetiden for produksjonsanlegg innen grønn energi – et tiltak som kan gagne norske selskaper innen havvind, hydrogen og batteriteknologi.
– Dette er områder der Norge allerede har et fortrinn. Forenklede regler kan gjøre det mer attraktivt å investere i slike prosjekter, både her hjemme og i Europa, sier Hole i Innovasjon Norges analyse. Samtidig understreker han at norske bedrifter må være på hugget for å utnytte mulighetene i et marked som blir stadig mer konkurranseutsatt.
Håp om et sterkere indre marked
Et annet sentralt element i EUs plan er å fjerne barrierer i det indre markedet, der fri flyt av varer og tjenester fortsatt møter hindre. For norske eksportbedrifter, som i stor grad selger til EU, kan dette gi økt tilgang til kunder og samarbeidspartnere. Innovasjon Norge trekker frem at tiltakene også inkluderer en strategi for oppstartsbedrifter og scaleups, noe som kan styrke innovasjonskraften i hele regionen.
Men det er ikke bare jubel å høre. Dersom Europa ikke handler, risikerer vi å sakke akterut både økonomisk og teknologisk, advarer Hole. Han peker på at tiltakene må følges opp med konkret handling for å ha effekt – en bekymring som deles av flere i norsk næringsliv.
Les også: Tolltariffer i en allerede tøff tid
Hva nå for Norge?
For norske eksportører handler det nå om å tilpasse seg et EU i endring. Innovasjon Norge oppfordrer bedrifter til å sette seg inn i de nye reglene og utnytte forenklingene som kommer. Samtidig må man være forberedt på økt konkurranse fra europeiske aktører som også får drahjelp av tiltakene.
Med eksport som en bærebjelke i norsk økonomi, er EUs satsing både en mulighet og en påminnelse: Norge må henge med i svingene for å sikre sin plass i et Europa som vil løfte seg selv opp og frem. Som Hole i Innovasjon Norge oppsummerer det: – Dette er en invitasjon til å spille på lag med EU – spørsmålet er om vi griper sjansen.
