EU-kommisjonen vil revolusjonere forsvarsprosjekter – norske bedrifter har også muligheter 

EU-kommisjonen la tirsdag frem et omfattende forslag som skal gjøre det betydelig enklere og raskere å få godkjent forsvarsprosjekter i Europa. Med et mål om å utløse investeringer for hele 800 milliarder euro og styrke europeisk konkurransekraft, foreslås både radikale kutt i saksbehandlingstid og unntak fra visse miljøkrav for forsvarsindustrien.

Sentrale grep i «Defence Readiness Omnibus»

Maks 60 dagers behandlingstid:

– Alle forsvarsprosjekter skal behandles av ett kontor («single entry point») i hvert medlemsland. Sier ikke kontoret ja eller nei innen 60 dager, regnes prosjektet som automatisk godkjent.
– Unntak fra miljøkrav: Enkelte miljøregler skal kunne fravikes for å få fart på investeringene og produksjonen av forsvarsmateriell.
– Forenklet adgang til EU-midler: Administrative byrder i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) skal reduseres, og det blir lettere for både medlemsland og Ukraina å delta i felles prosjekter.
– Rydding i regelverket: Kommisjonen vil harmonisere og forenkle regler, blant annet for konkurranse, kjemikalier og finansiering, slik at forsvarsindustrien får større forutsigbarhet og tilgang til kapital.

Dette sier EU-toppene

På pressekonferansen i Strasbourg var EU-kommissær Henna Virkkunen tydelig på hvorfor forslaget kommer nå:

– Dette er en vinn-vinn-situasjon. Det gir oss et sterkere forsvar, større selvstendighet og en mer robust økonomi.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har tidligere uttalt:

– Tiden for fredsdividende er forbi. Sikkerhetsarkitekturen vi har stolt på, kan ikke lenger tas for gitt. Europa er klar til å ta ansvar. Vi må investere i forsvar, styrke våre kapabiliteter og ta en proaktiv tilnærming til sikkerhet. Vi må kjøpe mer europeisk. Det betyr å styrke den europeiske forsvarsindustrielle basen, stimulere innovasjon og skape et felles marked for forsvarsmateriell.

Bakgrunn: Hvorfor gjør EU dette nå?

Bakgrunnen for forslaget er todelt:

– Geopolitisk usikkerhet: Russlands krig mot Ukraina og usikkerhet rundt amerikansk støtte har tvunget EU til å ta større ansvar for egen sikkerhet.
– Industrielt etterslep: EU har lenge hatt utfordringer med tungrodd byråkrati, fragmentert regelverk og lang behandlingstid for forsvarsprosjekter. Dette har svekket både forsvarsevne og konkurransekraft.

Hva betyr dette for næringslivet og Norge?

– Norsk industri påvirkes:  Norge deltar i EDF på linje med EU-landene. Norske bedrifter kan derfor dra nytte av raskere prosesser og enklere tilgang til midler, men må også forholde seg til nye krav og muligheter.
– Større marked og samarbeid: Forslaget legger til rette for økt fellesinnsats, felles innkjøp og raskere grensekryssende leveranser av forsvarsmateriell.

Kritiske røster og utfordringer

Selv om industrien har ønsket tiltakene velkommen, finnes det også kritiske røster. Blant annet peker forsvarsansattes organisasjoner på at forslaget er sterkt fokusert på industri og investeringer, men i mindre grad på personell, beredskap og helhetlig forsvar[4]. Enkelte EU-parlamentarikere har også advart mot å bruke nødparagrafer for å omgå demokratisk kontroll i slike prosesser.

Veien videre

Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet. Det er ventet at det vil bli gjenstand for intens debatt, særlig rundt balansen mellom effektivisering, miljøhensyn og demokratisk kontroll.