EU-kommisjonen har lagt frem et forslag som kan lette byrden for selskaper som omfattes av kravene til bærekraftsrapportering.
Forslaget, som ble presentert tidligere i år, tar sikte på å forenkle regelverket knyttet til EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD), samtidig som det opprettholder ambisjonen om å fremme åpenhet og ansvarlighet i næringslivet. Dette er en utvikling som har blitt møtt med både optimisme og forsiktig skepsis, skriver revisjons- og rådgivningsselskapet BDO i en fersk bloggpost.
En balansegang mellom ambisjon og praktisk gjennomføring
EUs bærekraftsdirektiv, som ble vedtatt i 2022, har vært en hjørnestein i unionens grønne agenda. Direktivet pålegger store selskaper – og etter hvert også en rekke små og mellomstore bedrifter – å rapportere detaljert om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG). Men kompleksiteten og omfanget av kravene har skapt bekymring for at byrden kan bli uforholdsmessig stor, særlig for mindre aktører.
Nå foreslår EU-kommisjonen en rekke lettelser. Blant tiltakene er en reduksjon i antall datapunkter som må rapporteres, samt en mer fleksibel tilnærming til hvordan bedrifter kan tilpasse rapporteringen til sin størrelse og virksomhet. Samtidig beholdes kjernekravene som sikrer at investorer og interessenter får tilgang til relevant informasjon om selskapenes bærekraftsprestasjoner.
– Dette er et skritt i riktig retning. Mange bedrifter har opplevd rapporteringskravene som overveldende, og en forenkling kan gi rom for å fokusere mer på selve bærekraftsarbeidet fremfor papirmøllen, skriver en bærekraftsekspert hos BDO i bloggen.
Les også: Ekte digitalt fellesskap – også for SMB?
Reaksjoner fra næringslivet
Forslaget har allerede rukket å skape debatt. Store selskaper med ressurser til å håndtere omfattende rapportering frykter at en forenkling kan svekke troverdigheten til bærekraftsrapporteringen og gi mindre sammenlignbarhet på tvers av selskaper og landegrenser. Mindre aktører, derimot, ser på endringene som en kjærkommen pustepause.
– For oss som ikke har et eget team dedikert til bærekraft, kan dette bety forskjellen mellom å etterleve kravene eller å drukne i administrasjon, skriver BDO i bloggen, med referanse til tilbakemeldinger fra mindre bedrifter.
Likevel understreker eksperter at lettelsene ikke må gå på bekostning av ambisjonen om å nå EUs klimamål. Balansen mellom forenkling og substans blir avgjørende når forslaget nå skal behandles videre i EU-parlamentet og Rådet.
Hva betyr dette for norske bedrifter?
Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil direktivet få direkte konsekvenser gjennom EØS-avtalen. Norske selskaper som omfattes av CSRD – i første omgang store foretak av allmenn interesse – må dermed forholde seg til de nye reglene. BDO anslår i bloggen at over 500 norske virksomheter allerede er berørt, og at antallet vil øke når kravene gradvis utvides til mindre bedrifter.
– Norske selskaper bør følge med på utviklingen og vurdere hvordan de kan tilpasse seg. Selv med lettelser vil bærekraftsrapportering kreve en strategisk tilnærming, skriver en seniorrådgiver i BDO.
Veien videre
Forslaget er fortsatt i en tidlig fase, og det er ventet at det vil møte både støtte og motstand i de kommende forhandlingene. Miljøorganisasjoner har allerede uttrykt bekymring for at en for sterk oppmyking kan undergrave EUs grønne troverdighet, mens næringslivsrepresentanter argumenterer for at pragmatisme må veie tyngre enn symbolpolitikk.
For norske bedrifter blir det nå viktig å holde seg oppdatert og delta i dialogen gjennom bransjeorganisasjoner og myndigheter. Med en potensiell implementering allerede fra 2026 kan tidlig planlegging bli avgjørende for å møte kravene – enten de blir strengere eller lettere enn i dag.
Som en kilde i EU-kommisjonen oppsummerer det: – Målet er ikke å senke ambisjonene, men å gjøre dem oppnåelige. Spørsmålet er om vi finner balansen som både næringslivet og planeten kan leve med.