EU-lovgivere har uttrykt sterk motstand mot mulige endringer i unionens regulering av kunstig intelligens (KI), ettersom slike tiltak kan gi store amerikanske teknologiselskaper, som OpenAI og Google, fritak fra sentrale krav.
Ifølge Financial Times vurderer EU-kommisjonen å gjøre visse bestemmelser i KI-loven frivillige i stedet for obligatoriske. Disse reglene er ment å forhindre at avanserte KI-modeller genererer skadelig eller villedende innhold, samt å beskytte mot misbruk i forbindelse med valgmanipulasjon. De foreslåtte endringene kommer etter betydelig press fra amerikanske teknologigiganter og politiske aktører, inkludert president Donald Trump.
Flere medlemmer av Europaparlamentet (MEP-er) som har vært involvert i utformingen av KI-loven, har uttrykt sin bekymring i et brev til kommisjonens digitalansvarlige, Henna Virkkunen. De advarer om at svekkede reguleringer kan føre til økt risiko for utenlandsk innblanding, manipulering av valg, diskriminering og spredning av ulovlig innhold. I tillegg mener de at en slik utvikling kan få alvorlige konsekvenser for både Europas økonomi og demokratiske system.
KI-loven klassifiserer teknologier basert på risikonivå og stiller strenge rapporteringskrav til høyrisiko-applikasjoner, som de som brukes i helsevesenet og offentlig transport. I tillegg må kraftige KI-modeller oppfylle ekstra krav til åpenhet når det gjelder treningsdata og metodikk.
Striden nå dreier seg om en ny «adferdskodeks» som skal veilede KI-selskaper i implementeringen av loven. Denne kodeksen utvikles av et ekspertpanel, inkludert Turingprisvinner Yoshua Bengio, og forventes å bli vedtatt av EU-kommisjonen i mai. Likevel gjenstår utfordringen med å finne en balanse mellom streng regulering og frivillig deltakelse fra bransjen.
EU har vært gjenstand for intenst lobbyarbeid fra USA når det gjelder KI-regulering. Metas globale leder for offentlige anliggender, Joel Kaplan, har advart om at den foreslåtte kodeksen kan pålegge «uforholdsmessige og teknisk urealistiske krav». Meta har også hevdet at EUs personvernregler hindrer selskapet i å lansere sine nyeste KI-modeller innenfor unionen. Andre selskaper, inkludert Google, samt store, europeiske aktører som Spotify og Ericsson, har også uttrykt skepsis til reguleringsstrategien.
Til tross for sterkt press har Virkkunen forsikret at kommisjonen står fast ved sitt mål om å opprettholde en rettferdig og demokratisk digital infrastruktur i Europa. Under et nylig arrangement understreket hun at kodeksen først og fremst skal fungere som en veiledning for næringslivet og andre aktører, ikke som en ytterligere byrde.
