Til tross for sin status som en av Europas mest digitale og liberale økonomier, står Estland overfor betydelige økonomiske utfordringer. For å snu utviklingen har Estlands Næringslivskammer nylig overlevert 70 konkrete forslag til regjeringen, med mål om å redusere byråkrati og styrke konkurranseevnen.
Bakgrunn: Fra vekst til stagnasjon
Estland har gjennom to tiår vært kjent for lave skatter, digital forvaltning og en åpen markedsøkonomi. Landet har tiltrukket seg utenlandske investeringer og fått ry som en “Baltisk Tiger”. Etter en periode med sterk vekst, har økonomien de siste årene gått inn i en svakere fase.
• Estlands BNP nådde 41,29 milliarder USD i 2023, og forventes å stige til 41,91 milliarder USD innen utgangen av 2025, veksttakten er med
andre ord svak.
• BNP-veksten stagnerte på 0 % i tredje kvartal 2024, og forventes å ligge på 0,8 % i 2025 og 0,4 % i 2026.
• Arbeidsledigheten steg til 7,6 % i fjerde kvartal 2024, og forventes å holde seg rundt 7,2 % i 2025.
• Inflasjonen i 2025 ligger an til å bli i snitt 4,5 prosent , etter flere år med høye prisstigninger.
Nedgangen skyldes særlig svake eksportmarkeder, lav innenlandsk etterspørsel og økte kostnader. Samtidig har detaljhandelen falt med nesten 10 prosent over to år, og kjøpekraften er presset av både inflasjon og kommende skatteøkninger.
Næringslivets krav til forenkling
Estlands Næringslivskammer har presentert 70 forslag til regjeringens Råd for effektivitet og økonomisk vekst, med hovedfokus på å redusere administrative byrder og stimulere økonomien. Blant forslagene er:
• Frivillig bærekraftsrapportering, eller utsettelse og redusert rapporteringsfrekvens.
• Skattefritak for utgifter til ansattmotivasjon, opptil €1 000 per ansatt per år.
• Klare og bindende tidsfrister for plan- og tillatelsesprosesser.
Forslagene er konkrete og gjennomførbare, og har som mål å gjøre det enklere å drive virksomhet i Estland.
Regjeringens respons og utsikter
Regjeringen, ledet av statsminister Kristen Michal, har uttrykt støtte til initiativet og varsler omstrukturering av flere departementer for å fremme digitalisering og redusere byråkrati. Samtidig er det innført betydelige skatteøkninger fra 2025: person- og selskapsskatt har økt fra 20 prosent til 22 prosent, og merverdiavgiften har blitt hevet til 22 prosent, også den var på 20 prosent opprinnelig.
Økonomiske prognoser peker på svak, men positiv vekst fra 2025, drevet av økt forbruk og eksport. Likevel ventes det at høy inflasjon og skatteøkninger vil dempe kjøpekraften og forbruket.
