Mange lovende forskningsprosjekter når aldri markedet. Gode ideer blir værende i laboratorier, forskningsrapporter og patentsøknader uten å utvikle seg til produkter, tjenester eller nye bedrifter. Nå lanserer NTNU et nytt mentorprogram som skal bidra til å bygge bro mellom forskning og næringsliv. For første gang får forskere ved universitetet tilgang til et eget nettverk av erfarne gründere, investorer og næringslivsledere som skal hjelpe forskningsprosjekter med kommersielt potensial videre mot markedet.
Initiativet er en del av NTNUs satsing på innovasjon og entreprenørskap, og finansieres blant annet gjennom den nylig inngåtte samarbeidsavtalen mellom NTNU og SpareBank 1 SMN. Tidligere i år annonserte partene en satsing på 100 millioner kroner over fem år for å styrke innovasjon og næringsutvikling i Midt-Norge.
Vil få mer forskning ut i samfunnet
Bakgrunnen for programmet er et ønske om å øke kommersialiseringen av forskning.
Universiteter og forskningsmiljøer produserer hvert år store mengder ny kunnskap og teknologi. Samtidig er veien fra forskningsresultat til lønnsom virksomhet ofte lang og krevende. Mange forskere har høy faglig kompetanse, men begrenset erfaring med produktutvikling, markedstilpasning, kapitalinnhenting og selskapsbygging.
Ifølge NTNU er ambisjonen å sørge for at flere forskningsresultater blir tatt i bruk raskere.
– Altfor mange gode idéer og forskningsresultater blir liggende i en skuff, eller blir ikke tatt i bruk, sier prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes i forbindelse med lanseringen av ordningen.
Seks prosjekter får mentorhjelp
I første omgang er seks forskningsprosjekter valgt ut til programmet. Prosjektene spenner over flere teknologiske områder, blant annet kunstig intelligens for kreftdiagnostikk, presisjonsgenterapi mot Alzheimers sykdom, avansert 3D-printing, autonome beslutningssystemer, skipsdesign og robotbaserte jordanalyser.
Felles for prosjektene er at de representerer såkalt «deep tech» – teknologi basert på avansert forskning og vitenskapelige gjennombrudd.
Internasjonalt har slike selskaper fått økende oppmerksomhet de siste årene. Deep-tech-selskaper opererer ofte innen områder som kunstig intelligens, bioteknologi, materialteknologi og avansert industri, men møter samtidig større utfordringer knyttet til kapitalbehov, utviklingstid og kommersialisering enn tradisjonelle oppstartsbedrifter.
Gründererfaring skal redusere risikoen
Mentorprogrammet kobler forskerne med ti mentorer som har erfaring fra oppstart, skalering og salg av teknologibedrifter. Blant mentorene finnes gründere som har bygget og solgt egne selskaper, investorer med erfaring fra tidligfasefinansiering og ledere som har arbeidet med kommersialisering av forskningsbasert teknologi.
En av mentorene er seriegründer Borgar Ljosland fra investeringsmiljøet Proventure. Han mener ordningen kan bidra til å redusere noe av usikkerheten som ofte oppstår når forskningsprosjekter skal bevege seg ut av akademia og inn i næringslivet. For forskerne handler mentorordningen ikke bare om tilgang til kapital eller nettverk, men også om å få ærlige vurderinger av markedsmuligheter, forretningsmodeller og kommersielle utfordringer før betydelige ressurser investeres.
Økt oppmerksomhet rundt kommersialisering
Programmet kommer på et tidspunkt hvor norske myndigheter, universiteter og næringsliv i økende grad retter oppmerksomheten mot kommersialisering av forskning. Norge investerer hvert år betydelige beløp i forskning og utvikling. Samtidig har det over lengre tid vært en diskusjon om hvordan flere forskningsresultater kan omsettes til arbeidsplasser, eksportinntekter og nye teknologibedrifter.
For Midt-Norge er ambisjonen også å bygge et sterkere gründer- og innovasjonsmiljø utenfor Oslo-regionen. Både NTNU og SpareBank 1 SMN har tidligere uttalt at målet er å gjøre det minst like attraktivt å starte og skalere teknologibedrifter i Trondheim og Midt-Norge som i hovedstadsområdet.