Er du klar for åpenhetsloven?

Partnerinnhold levert av:

Oppmerksomheten rundt næringslivets ansvar for miljø og sosial bærekraft har skutt fart de siste årene.

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger større virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger, redegjøre for vurderingene, samt plikt til å offentliggjøre informasjon for allmennheten.

Åpenhetsloven vil, sammen med andre tiltak, bidra til Norges arbeid med å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst og mål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Myndigheter, næringsliv og organisasjoner har gjennom disse bærekraftsmålene forpliktet seg til å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri, sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes, og fremme trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.

Åpenhetslovens formål

Mangel på åpenhet gjør det vanskelig for forbrukere, media, investorer, myndigheter og andre å få informasjon om forholdene og å etterprøve disse. Åpenhetsloven har som formål å redusere disse utfordringene.

Åpenhetslovens formål er å påvirke adferd i en bestemt retning, gjennom å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ved produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal dessuten sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Åpenhet om disse forholdene skal blant annet bidra til å gjøre det enklere for forbrukere å ta informerte kjøpsvalg, noe som vil kunne bidra til at det selges og dermed produseres færre produkter under kritikkverdige forhold.

Hvem gjelder åpenhetsloven for?

Åpenhetsloven vil gjelde for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Med større virksomheter menes virksomheter som overskrider grensene for to av tre følgende vilkår (eller som omfattes av regnskapslovens § 1-5 om store foretak):

Salgsinntekt: 70 millioner kroner

Balansesum: 35 millioner kroner

Gjennomsnittlig antall ansatte: 50 årsverk

Små- og mellomstore bedrifter forventes å ha et bevisst forhold til menneskerettigheter og grunnleggende rettigheter og prinsipper for arbeidslivet. Selv om loven kun gjelder grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, forventes det at alle foretak også arbeider med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Aktsomhetsvurderinger

For å oppnå lovens formål pålegges bedrifter å utføre aktsomhetsvurderinger. Disse skal gjøres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, art og kontekst og risikoen for negativ påvirkning.

En aktsomhetsvurdering skal bestå av seks elementer:

  1. forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer
  2. kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomheten, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeden eller forretningspartnere
  3. iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser
  4. følge med på gjennomføring og resultat av tiltak etter nr. 3
  5. kommunisere hvordan negative konsekvenser er håndtert
  6. sørge for eller samarbeide om gjenoppretting eller erstatning der det er påkrevd

Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger

Virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på bedriftens nettsider.

Redegjørelsen skal minst inneholde:

  • en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
  • opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger
  • opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet/forventet resultat av tiltakene.

Allmennhetens rett til informasjon

I tillegg til offentliggjøring av aktsomhetsvurderingen plikter bedriftene å svare på spørsmål fra enhver om hvordan de arbeider for å håndtere negative konsekvenser under aktsomhetsvurderingen.

Retten til informasjon omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste virksomheten tilbyr. Virksomhetene pålegges å gi informasjonen skriftlig, på en dekkende og forståelig måte, og som hovedregel senest innen tre uker.

Tilsyn

Forbrukertilsynet vil gi veiledning om loven, og føre tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Forbrukertilsynet og Markedsrådet vil kunne fatte enkeltvedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.