Prisveksten i Norge tok seg opp i mars. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at konsumprisindeksen (KPI) steg 3,6 prosent fra mars i fjor til mars i år. Det er en økning på 0,9 prosentpoeng fra februar. Bak oppgangen ligger først og fremst én faktor: energiprisene. Ifølge SSB var det særlig utviklingen i strøm og drivstoff som bidro til den økte veksttakten i inflasjonen.
Tallene tegner dermed et mer nyansert bilde av inflasjonen enn det som ofte formidles i den økonomiske debatten.
Strøm og drivstoff driver prisveksten
SSB peker tydelig på energivarene som den viktigste forklaringen på at prisveksten økte i mars. Strømprisene falt riktignok fra februar til mars, men langt mindre enn i samme periode i fjor. Det gjør at tolvmånedersveksten i strømprisene øker markant. Samtidig steg prisene på drivstoff og smøremidler kraftig. Fra februar til mars økte disse prisene med hele 17,9 prosent – den sterkeste månedlige oppgangen som er målt i KPI.
Bak økningen ligger blant annet geopolitisk uro og usikkerhet i oljemarkedene, noe som raskt slår inn i drivstoffprisene.
Underliggende inflasjon langt mer stabil
Når energivarene tas ut av beregningen, ser inflasjonsbildet betydelig mer stabilt ut. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer – den såkalte KPI-JAE – steg 3,0 prosent fra mars i fjor til mars i år. Dette er samme tolvmånedersvekst som i februar. Med andre ord: den underliggende prisveksten i økonomien økte ikke i mars.
Dette er en viktig observasjon. KPI-JAE brukes nettopp for å måle inflasjon uten de mest volatile komponentene, som energi og avgiftsendringer.
Matvarer dempet prisveksten
Utviklingen i dagligvarer trekker dessuten i motsatt retning av energiprisene. SSB peker på at prisutviklingen på matvarer faktisk bidro til å dempe prisveksten i mars. Det innebærer at prispresset i husholdningenes ordinære forbruk – det daglige forbruket av varer og tjenester – ikke er den viktigste driveren bak inflasjonstallene.
Samlet sett tyder mars-tallene på at inflasjonen i stor grad drives av faktorer utenfor den vanlige husholdningsøkonomien. Strøm og drivstoff er varer som i stor grad følger utviklingen i internasjonale råvaremarkeder og energipriser, og kan derfor svinge kraftig fra måned til måned. Når disse prisene beveger seg kraftig, kan de gi betydelige utslag i inflasjonen – selv om etterspørselen i resten av økonomien er relativt stabil.
Energipriser dominerer inflasjonsbildet
Mars-tallene illustrerer derfor et sentralt poeng i inflasjonsdebatten: Prisveksten i økonomien skyldes ikke nødvendigvis at husholdninger bruker for mye penger eller at den generelle økonomiske aktiviteten er for høy.
I dette tilfellet peker statistikken i en annen retning. Det er først og fremst energiprisene – strøm og drivstoff – som løfter inflasjonen. Dermed kan inflasjonstallene i stor grad reflektere utviklingen i energimarkedene snarere enn et bredt prispress i norsk økonomi.