Det legemeldte sykefraværet økte med 0,7 prosentpoeng fra 2015 til 2025. Endringer i hvem som er i arbeid, forklarer lite av utviklingen, viser en ny analyse fra Statistisk sentralbyrå. Økningen skyldes i hovedsak at sykefraværet har endret seg innenfor ulike grupper av lønnstakere. Endringer i arbeidsstyrkens sammensetning har gjennomgående hatt mindre betydning, ifølge analysen som SSB publiserte 16. oktober.
Forskerne har undersøkt utviklingen etter utdanningsnivå, kjønn, heltid og deltid, næring, innvandringskategori og alder. For flere av disse kjennetegnene har endringene i sammensetningen bidratt til å dempe det samlede sykefraværet.
Skiller mellom to typer endringer
Det samlede sykefraværet kan endre seg både fordi fraværet øker eller faller innenfor ulike grupper, og fordi grupper med forskjellig fraværsnivå blir større eller mindre. Dersom en større del av arbeidet utføres av grupper med høyt sykefravær, kan gjennomsnittet øke uten at fraværet har steget innenfor den enkelte gruppen. Tilsvarende kan vekst i grupper med lavt fravær trekke gjennomsnittet ned.
SSB har brukt en statistisk metode som skiller mellom disse to bidragene. Analysen viser at det først og fremst er endringer i fraværet innenfor gruppene som har drevet utviklingen i perioden. Undersøkelsen gjelder legemeldt sykefravær. Egenmeldt fravær inngår ikke.
Høyere utdanningsnivå trekker ned
Endringer i lønnstakernes utdanningsnivå har gjennomgående bidratt til å trekke sykefraværet ned fra år til år.
Dette henger sammen med at en større andel av de avtalte dagsverkene utføres av personer med universitets- og høyskoleutdanning. SSB finner denne utviklingen både blant dem med ett til fire års høyere utdanning og blant dem med mer enn fire år. Begge gruppene har lavere sykefravær enn gjennomsnittet. Når de står for en større del av de avtalte dagsverkene, bidrar det isolert sett til et lavere samlet fravær. Økt utdanningsnivå blant lønnstakerne har dermed dempet utviklingen, selv om sykefraværet samlet sett har økt.
Små utslag fra kjønn og innvandringskategori
Endringer i fordelingen mellom kvinnelige og mannlige lønnstakere forklarer lite av utviklingen. Ifølge SSB har fordelingen av avtalte dagsverk mellom kjønnene vært forholdsvis stabil. Bidraget fra endret sammensetning er derfor marginalt. Utviklingen skyldes i stedet i hovedsak endringer i sykefraværet innenfor gruppene.
Analysen av innvandringskategori gir et lignende resultat. Her er det samlede årlige bidraget fra endringer i sammensetningen tilnærmet null. Dette er en analyse av hvordan endringer i gruppenes størrelse påvirker totalen, og innebærer ikke at gruppene nødvendigvis har samme sykefraværsnivå.
Flere heltidsstillinger demper fraværet svakt
Fordelingen mellom heltid og deltid har også hatt begrenset betydning. Fra 2017 og utover har endringer i denne sammensetningen konsekvent bidratt til å trekke sykefraværet ned, men utslagene er små. SSB knytter dette til at en økende andel av de avtalte dagsverkene utføres av heltidsansatte.
Datakvaliteten legger enkelte begrensninger på denne delen av undersøkelsen. Endringen fra 2015 til 2016 er ikke analysert for heltid og deltid, og resultatet fra 2016 til 2017 må tolkes med varsomhet.
Næringsendringer ga større utslag i 2022
Endringer i fordelingen av arbeid mellom næringer har stort sett gitt små bidrag til utviklingen. I 2016, 2017 og 2024 trakk næringssammensetningen sykefraværet opp. I de øvrige årene var bidragene generelt svakt negative. Et tydeligere utslag kom i 2022. Da bidro endret næringssammensetning til å trekke sykefraværet ned. Mye av dette var knyttet til vekst innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt informasjon og kommunikasjon.
Begge næringene har lavere sykefravær enn gjennomsnittet og økte i relativ størrelse fra 2021 til 2022.
Alder har trukket opp i enkelte år
Alderssammensetningen har i noen år bidratt til høyere samlet sykefravær. Det gjelder 2020 og perioden 2023–2025. I 2016 gikk bidraget i motsatt retning. I 2020 var utslaget i stor grad knyttet til at lønnstakere mellom 16 og 19 år og mellom 20 og 24 år sto for en mindre andel av de avtalte dagsverkene.
Disse aldersgruppene har betydelig lavere sykefravær enn de øvrige. Når deres andel av dagsverkene ble redusert, bidro det til å trekke gjennomsnittet opp.
Analysen fastslår ikke årsakene til økt fravær
SSBs undersøkelse skiller mellom endringer i sammensetning og endringer i sykefravær. Den fastslår ikke hvilke medisinske, arbeidsrelaterte eller andre forhold som ligger bak fraværsutviklingen. SSB understreker også at resultatene avhenger av hvordan lønnstakerne deles inn. De seks kjennetegnene er undersøkt hver for seg.
Endringer i sammensetningen innenfor en gruppe kan derfor inngå i det analysen registrerer som endret sykefravær. Dersom sammensetningen av ansatte i bygg- og anleggsnæringen endres, vil dette eksempelvis ikke bli skilt ut som en egen sammensetningseffekt når næringen undersøkes samlet. Funnene utelukker dermed ikke at mer detaljerte inndelinger kan avdekke andre sammensetningseffekter.
Bygger på registerdata fra tiårsperioden
Analysen bruker månedlige opplysninger fra a-ordningen fra januar 2015 til desember 2025, koblet med andre registre. Opplysninger om legemeldt fravær er hentet fra Navs sykmeldingsregister. Undersøkelsen omfatter ordinære og maritime arbeidsforhold blant bosatte lønnstakere fra 16 til 69 år. Sykefraværsprosenten beregnes som tapte dagsverk på grunn av legemeldt sykefravær, målt som andel av avtalte dagsverk.
Analysen er skrevet av Trond Christian Vigtel og Rakel Gading og finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.