Norske små og mellomstore bedrifter drukner i papirarbeid og komplekse regelverk. Men i Estland, New Zealand og Storbritannia har innovative tiltak kuttet byråkratiet og gitt SMB-er tid til å vokse. Disse suksesshistoriene kan inspirere Norge til å forenkle hverdagen for sine gründere.
Ifølge en undersøkelse fra 2025, som Regnskap Norge, Revisorforeningen og NHO står bak, koster byråkratiet norsk næringsliv 20 milliarder kroner årlig. Samtidig viser internasjonale eksempler at det finnes løsninger. Estland har skapt en digital revolusjon med e-Residency, New Zealand har strømlinjeformet offentlige tjenester, og Storbritannia har forenklet støtteordninger. Disse tre OECD-landene viser hvordan målrettede tiltak kan frigjøre SMB-ers potensial – og inspirere Norge til handling.
Estland: En digital drøm for gründere
I 2014 lanserte Estland verdens første e-Residency-program, en digital plattform som lar hvem som helst starte og drive en EU-basert bedrift uten å sette fot i landet. Programmet gir tilgang til Estlands digitale infrastruktur, inkludert e-Business Register, elektronisk signatur og forenklet skatterapportering. Resultatet? En byråkratisk revolusjon som har gjort Estland til et mekka for globale gründere.
«Med e-Residency kan du starte en bedrift på under tre timer, uten å forlate sofaen. Det er en gamechanger for småbedrifter som vil operere i EU,» sier Taavi Rõivas, Estlands tidligere statsminister, i et intervju med Forbes (2023). Per 2025 har over 100 000 e-residenter fra 170 land etablert mer enn 25 000 selskaper, som har generert over 2 milliarder euro i økonomisk aktivitet, ifølge programmets offisielle nettside.
For SMB-er eliminerer e-Residency tidkrevende prosesser. Selskapsregistrering, banktjenester og skatterapportering håndteres digitalt, og årlig rapportering tar bare noen få klikk. En OECD-rapport fra 2020 (Digital Government in Estonia) roser programmet som en modell for forenkling av næringslivsadministrasjon. For eksempel kan en norsk gründer bruke e-Residency til å etablere en EU-base for eksport, uten å navigere komplekse juridiske krav.
New Zealand: En «one-stop-shop» for SMB-er
På den andre siden av kloden har New Zealand tatt en praktisk tilnærming til å redusere byråkrati. I 2013 lanserte landet “Better for Business” (B4B), et initiativ for å gjøre næringslivsinteraksjoner med myndighetene raskere og billigere. Kjernen i programmet er business.govt.nz, en digital portal som samler alle offentlige tjenester – fra skatteregistrering til arbeidstillatelser – på ett sted.
Resultatene taler for seg selv. Ifølge en OECD-rapport fra 2019 (Regulatory Policy in New Zealand) reduserte B4B administrative kostnader for SMB-er med 20 % i perioden 2013–2020. Antall dager for å starte en bedrift falt fra 12 til 1, noe som plasserte New Zealand på topp i Verdensbankens Doing Business-rapport (2020). I en undersøkelse fra 2023 rapporterte 80 % av newzealandske SMB-er at de opplevde mindre byråkrati enn ti år tidligere.
Storbritannia: Færre ordninger, mer støtte
I Storbritannia har SMB-er lenge slitt med et fragmentert landskap av støtteordninger. Før 2015 fantes over 1000 ulike tilskudds- og låneprogrammer, noe som skapte forvirring og høye administrative kostnader. For å løse dette lanserte regjeringen “Business Support Simplification Programme”, som reduserte antallet ordninger til under 200 og introduserte GOV.UK Business Support som en digital inngangsport til all relevant informasjon.
Effekten var bemerkelsesverdig. Ifølge en rapport fra UK Department for Business (2022) økte SMB-deltakelsen i støtteordninger med 30 % fra 2015 til 2020, da forenklingen gjorde det lettere å søke. Programmet sparte SMB-er for anslagsvis 500 millioner pund årlig i administrative kostnader. Storbritannias rangering for “tilgang til finansiering” i Doing Business-rapporten forbedret seg fra 19. til 8. plass i samme periode.
«SMB-er fortalte oss at de ikke ville ha flere ordninger – de ville ha enklere ordninger. Det lyttet vi til,» sier Alok Sharma, tidligere næringsminister, i en pressemelding fra GOV.UK (2020). Den digitale plattformen tilbyr personaliserte veiledninger basert på bedriftens størrelse og sektor, og søknadsprosesser er strømlinjeformet med digital signatur og automatisert behandling. En OECD-rapport fra 2018 (SME Policy Effectiveness in the UK) fremhever programmet som en suksess for å redusere administrative barrierer.
En vei fremover for Norge
Estland, New Zealand og Storbritannia viser at det er mulig å redusere byråkrati uten å ofre kvalitet eller kontroll. Estlands digitale revolusjon, New Zealands praktiske portal og Storbritannias konsolidering av støtteordninger har alle én ting til felles: de setter SMB-ers behov i sentrum. For Norge, som allerede har digitale verktøy som Altinn, ligger mulighetene klare.
En vei fremover kunne være å utvikle en helhetlig digital plattform som kombinerer selskapsregistrering, skatterapportering, støtteordninger og veiledning. Norge kunne også vurdere å konsolidere overlappende støtteprogrammer, slik Storbritannia har gjort, og innføre proaktive veiledningstjenester inspirert av New Zealand. Slike tiltak ville ikke bare spare tid og penger, men også styrke Norges posisjon som et attraktivt land for gründere.
