I skyggen av et globalt penge- og finanssystem dominert av statlige valutaer uten reelt anker – det vi kaller fiatpenger – vokser interessen for gull som et strategisk mentalt og institusjonelt holdepunkt. Rapporter fra World Gold Council gir et tydelig bilde av en underliggende endring: sentralbankene vender tilbake til gull. Deres holdninger, kjøp og reservasjonstrategier vitner om både usikkerhet og et behov for noe mer solid enn tillit alene.
Sentralbankene vender tilbake til gull
World Gold Council peker på at sentralbankenes balanser er utsatt for volatilitet og motpartsrisiko. Gull skiller seg ut ved at det ikke er noens gjeld – det representerer ikke et løfte fra noen annen part, og innebærer derfor ingen motpartsrisiko. Denne egenskapen har fått ny relevans i en tid med geopolitiske spenninger, inflasjonsfrykt og høy statsgjeld.
I 2025 oppgir hele 95 prosent av de spurte sentralbankene at de planlegger å øke gullbeholdningen sin. Over syv av ti tror dollaren vil miste andeler som global reservevaluta i løpet av de neste fem årene, mens et flertall mener gull vil få større betydning i sine reserver. I 2024 alene ble det lagt til over tusen tonn gull i verdens offisielle reserver – det tredje året på rad med slike volum. Øst-Europa og fremvoksende økonomier leder an i denne trenden.
Hvorfor investere i noe som ikke gir rente?
Det kan virke paradoksalt at sentralbanker satser på gull – et aktivum uten rente eller utbytte. Men ifølge World Gold Council ligger verdien i gulls særpreg: det er likvidt, sjeldent og uten kredittrisiko. Det fungerer som en verdibevarer når andre markeder vakler, og gir beskyttelse mot inflasjon, valutafall og finansiell uro.
Gull har også en sterk diversifiseringseffekt. Når aksjer og obligasjoner taper verdi under kriser, holder gull ofte stand eller stiger. Over tid har gull fulgt verdensøkonomiens vekst og vist seg å gi reell avkastning utover inflasjon. For sentralbanker som søker stabilitet og uavhengighet, har dette blitt en stadig mer attraktiv egenskap.
Fra teori til praksis
I første kvartal 2025 kjøpte sentralbankene ytterligere 244 tonn gull, og etterspørselen fortsatte å stige utover våren. Den samlede globale etterspørselen etter gull nådde i andre kvartal over 1 200 tonn, med en verdi på 132 milliarder dollar – en økning på hele 45 prosent fra året før. Selv om enkelte måneder viser lavere kjøpsaktivitet, tyder hovedtrenden på en gradvis og strukturell endring: gull er ikke lenger en marginal reserve, men et strategisk aktivum.
De fleste sentralbanker håndterer nå gull separat fra andre reserver. De betrakter det ikke som en restpost, men som en selvstendig bærebjelke i sin finansielle beredskap. Dette markerer et stille, men viktig skifte i den globale pengearkitekturen.
Gullstandardens gjenferd
World Gold Council argumenterer ikke direkte for en tilbakevending til gullstandarden, men rapportene viser hvorfor en slik idé stadig får ny aktualitet. Når verdens finansielle system igjen søker et fast punkt, minner gull om hva fiatpengene mangler: iboende verdi og uavhengighet fra politisk styring.
En moderne gullstandard vil kreve løsninger på praktiske og økonomiske utfordringer – produksjon, lagring, transport og koordinering. Likevel styrker rapportene legitimiteten til gull som fundamentalt reserveanker. I en verden preget av gjeldseksplosjon, svekket valutatillit og pengepolitisk eksperimentering, blir gull igjen et symbol på finansiell disiplin.
Et moderne sikkerhetsnett
Når sentralbankene verden over fyller opp hvelvene med gull, er det ikke nostalgisk romantikk, men strategisk rasjonalitet. Gull fungerer som et moderne sikkerhetsnett – et vern mot systemiske sjokk og politisk usikkerhet. Det representerer stabilitet, varighet og uavhengighet i en tid da tillit er blitt en stadig mer flyktig ressurs.
Gull minner oss om at ekte stabilitet alltid hviler på noe håndfast. I møte med en ustadig økonomisk fremtid kan det vise seg at svaret på fremtidens pengeproblemer ikke nødvendigvis ligger i nye algoritmer – men i det eldste metall mennesket kjenner.
