– Norge er minst eksportintensiv i Europa, og varsellampene blinker for fremtidig vekst
Eksportmeldingen 2025, utarbeidet av Menon Economics, tegner et alvorlig bilde av utviklingen i norsk eksport utenom olje og gass. Norge eksporterer minst i EU/EØS målt som andel av BNP, og strukturelle svakheter truer målet om 50 % eksportvekst innen 2030.
Norge i bunnsjiktet – lav eksportintensitet og svak vekst
Norsk eksport uten olje og gass utgjorde kun 32 prosent av BNP i 2024. Det er lavest i EU/EØS og klart svakere enn Sverige (55 %) og Danmark (70 %). Dette reflekterer lav integrering i verdensmarkedene, til tross for Norges åpne økonomi og til tross for en rekordsvak krone.
Veksten i eksport utenom olje og gass har vært svak over tid. Siden 2014 har Norge hatt en årlig vekst på 1,7 prosent i faste priser – mindre enn halvparten av veksten i Sverige og Danmark .
Lav eksport til vekstmarkeder og teknologisk etterslep
Norge eksporterer betydelig mindre til USA og Kina enn nabolandene. Mens disse markedene har hatt sterk vekst, har norsk eksport til dem stått nærmest stille det siste tiåret .
Samtidig er den teknologiske modenheten i norsk eksport svak. Norge rangerer som nummer 44 på Economic Complexity Index – langt bak Sverige og Danmark. Antall patenter og graden av robotisering i industrien er 50–70 % lavere enn i våre nordiske naboland .
Gode tall, men svakhetene i kø
Norge eksporterte varer og tjenester for 2 470 milliarder kroner i 2024 – det nest høyeste noensinne. Fastlandseksporten (uten olje og gass) nådde rekordnivåer, men det skjuler sårbarheter: kraftintensiv industri falt med nesten 4 prosent, drevet av prisfall på aluminium og kunstgjødsel .
Tjenesteeksporten økte med 9 prosent, og sjømatnæringen vokste videre. Men eksporten er sterkt konsentrert i få sektorer – maritim næring, sjømat og kraftintensiv industri – noe som gjør Norge sårbar ved nedgang i enkeltbransjer .
Regionale ulikheter forsterker utfordringene
Eksporten er geografisk skjevt fordelt. Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal står for 40 % av eksporten utenom olje og gass. Samtidig ligger fylker som Innlandet og Østfold langt under nasjonalt nivå. Innlandet har kun 188 000 kroner i eksportverdi per sysselsatt – lavest i landet .
Oslo fremstår som et eksportkraftsenter, men mye skyldes hovedkontorer, ikke lokal produksjon. Dette kan maskere svak eksportevne i andre regioner.
Global usikkerhet gir ytterligere risiko
Geopolitiske spenninger og økende proteksjonisme gjør utsiktene for norsk eksport mer usikre. Handelskonfliktene mellom USA, EU og Kina tiltar i styrke. Norge risikerer å falle utenfor beskyttelsestiltak i EU, noe som kan gi norske eksportører en konkurranseulempe i vårt viktigste marked .
Svak vekst i Europa og USA, kombinert med mulige fall i råvarepriser, gir ytterligere risiko – særlig for eksportnæringer som er prisavhengige og lite diversifiserte.
Et eksportmål under press
Selv om eksporten utenom olje og gass økte med 4,4 % i 2024, er veksten lavere enn i 2023. Den positive utviklingen i volum skyldes trolig kronekursen, ikke styrket konkurransekraft. Rapporten advarer om at lav kompleksitet og svak historisk vekst gjør det utfordrende å nå målet om 50 % økning innen 2030 .
Eksportmeldingen 2025 avslører en norsk eksportøkonomi som står stille i møte med raske globale endringer.
