En bølge av kunstig intelligens-apper skyller over markedet, mange av dem med storslåtte løfter om revolusjonerende funksjonalitet. Men bak fasaden bygger de aller fleste på de samme språkmodellene som allerede finnes – og tilbyr i praksis kun en penere innpakning.
Kunstig intelligens har på kort tid blitt en naturlig del av arbeidsverktøyene for mange. Med suksessen til språkmodeller som OpenAIs ChatGPT, Anthropic sin Claude, Elon Musks Grok og Mistrals åpne modeller, har det vokst frem et nytt økosystem av apper som lover spesialiserte KI-tjenester for nær sagt enhver bransje og oppgave.
Men ser man nærmere etter, er det sjelden snakk om ny teknologi i bunnen. Tvert imot bygger nesten alle disse tjenestene på eksisterende modeller, og verdien de tilfører ligger i hvordan de pakker teknologien inn.
Typisk tilbyr de:
- Forenklede arbeidsflyter
I stedet for at brukeren må formulere gode forespørsler til KI-en på egenhånd, presenterer appene ferdige maler, knapper og steg-for-steg-løsninger.
- Skreddersydde “prompts” og instruksjoner
Mange av appene er optimalisert for spesifikke formål, som regnskapsføring, søknadsskriving eller teknisk kundesupport, ved å bygge inn forhåndsprogrammerte spørsmål og svarmaler.
- Integrasjoner mot andre systemer
Forretningskritiske systemer som e-post, CRM, regnskapsprogrammer og kalendere kobles direkte til KI-applikasjonen, slik at brukeren slipper manuelle mellomledd.
- Forbedret personvern og datasikkerhet
Noen leverandører fremhever at de håndterer data på en tryggere måte enn de store språkmodellene alene gjør, med lokal lagring eller egne servere.
- Brukergrensesnitt og støtte
Ved å tilby et enklere og mer brukervennlig grensesnitt, samt opplæring og support, senker disse tjenestene terskelen for å ta i bruk kunstig intelligens.
Eksempler på norske løsninger
Også i Norge ser vi en flora av slike løsninger. Blant dem finner vi Tana, som markedsfører seg som en “superapp” for kunnskapsarbeidere, med KI-funksjonalitet integrert i sitt notat- og samarbeidsverktøy. Selv om Tana bygger mye egen funksjonalitet, er språkmodellene de baserer seg på i stor grad eksisterende systemer som ChatGPT.
Andre norske aktører som Simplifai, Boost.ai og Kindly tilbyr spesialiserte KI-løsninger innen kundeservice og automatisering. Flere av dem har utviklet egne modeller i tillegg til å integrere globale språkmodeller, men også her er ofte kjernen kjent teknologi, tilpasset norske forhold.
Hvilke språkmodeller finnes egentlig?
Per i dag er det et fåtall virkelig ledende språkmodeller i verden, blant annet:
- ChatGPT (OpenAI)
- Claude (Anthropic)
- Grok (xAI / Elon Musk)
- Gemini (Google DeepMind)
- Mistral (åpen kildekode-modeller)
- LLaMA (Meta)
- Command R (Cohere)
- Ernie Bot (Baidu, Kina)
Det som ofte mangler i mange apper, er åpenhet om hvilken modell de faktisk benytter. I markedsføringen kan det fremstå som om leverandøren har utviklet en helt ny intelligens, selv om det de i praksis gjør er å bruke en kjent motor på en ny måte.
Kritisk blikk nødvendig
Det er viktig å understreke at mange slike tjenester kan være genuint nyttige, spesielt for brukere som ønsker en skreddersydd, enklere og sikrere tilgang til KI-verktøy. Men samtidig er det nødvendig med en kritisk vurdering: Betaler man for reell innovasjon – eller for en pent innpakket utgave av en teknologi som allerede er tilgjengelig, ofte gratis eller til en lavere pris?
For erfarne brukere, som allerede vet hvordan man effektivt bruker ChatGPT, Claude eller lignende, kan mange av disse tjenestene fremstå som keiserens nye klær.
