Fafo-rapporten Arbeidstakeres rett til å koble fra (2025) tegner et presist bilde av et arbeidsliv i endring. Den digitale tidsalderen har visket ut skillet mellom arbeid og fritid, og spørsmålet om retten til å koble fra har blitt en av de viktigste arbeidslivsdebattene i vår tid. Rapporten, utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kartlegger omfang, konsekvenser og reguleringer knyttet til arbeid utenfor arbeidstid – og avdekker et arbeidsliv der grensene stadig blir mer flytende.
Fafo-undersøkelsen bygger på svar fra over 4000 arbeidstakere og 1200 virksomheter i offentlig og privat sektor. Resultatet viser et tydelig mønster: rundt 18 prosent av arbeidstakerne får jevnlig jobbhenvendelser i fritiden. Av disse forventes omtrent halvparten å svare – ofte uten formell avtale eller kompensasjon. Det er særlig ledere og ansatte med selvstendige stillinger som er mest utsatt. Mange av dem oppgir at de bruker minst to timer i uken på arbeidshenvendelser utenom arbeidstid, og rapporterer om økt stress, søvnproblemer og en stadig svakere grense mellom jobb og privatliv.
Samtidig viser funnene at mange opplever denne påkoblingen som nødvendig for å holde oversikt, planlegge og fremstå som engasjerte medarbeidere. For enkelte oppleves det til og med som karrieremessig fordelaktig å alltid være tilgjengelig. Dermed oppstår et paradoks: det som gir fleksibilitet og kontroll, skaper samtidig uro og slitasje.
Et arbeidsliv uten av-knapp
De fleste arbeidstakere – om lag 70 prosent – får sjelden henvendelser utenom arbeidstid. Likevel viser rapporten at selv sporadiske henvendelser kan virke belastende, særlig når det oppstår en uuttalt forventning om å svare. For mange er det nettopp fraværet av klare grenser som skaper stress. Arbeidsgivere har sjelden oversikt over hvor ofte ansatte kontaktes i fritiden, og svært få virksomheter har retningslinjer for tilgjengelighet.
Når henvendelsene kommer fra kolleger, kunder eller eksterne partnere, er det vanskelig for ledelsen å regulere – og lett for kulturen å gli over i stilltiende forventning. Mange arbeidsgivere erkjenner at de mangler rutiner for å følge opp dette, men peker samtidig på at ansatte selv ofte ønsker fleksibilitet. Fafo-rapporten beskriver dermed et arbeidsliv der friheten til å være tilgjengelig har blitt en sosial norm, ikke bare et valg.
Internasjonale erfaringer
Flere europeiske land har innført lovfestet rett til å koble fra, blant annet Frankrike, Italia, Belgia og Spania. Disse lovene bygger på prinsippet om at arbeidstakere skal ha rett til hvile og avkobling, uavhengig av digital teknologiens muligheter. Likevel viser erfaringene fra disse landene at formelle regler ikke nødvendigvis endrer kulturen. Selv i virksomheter med lokale avtaler fortsetter mange ansatte å svare på e-post etter arbeidstid.
Fafo-forskerne påpeker derfor at en tilsvarende lov i Norge trolig ville hatt begrenset effekt. Det er få som jobber fast hjemmefra, og mange norske arbeidstakere verdsetter fleksibiliteten som digital tilgjengelighet gir. I stedet anbefales en kombinasjon av lokale avtaler, ledelsesforankret bevisstgjøring og kulturell endring.
Helse og grensekultur
Rapporten viser at de mest påkoblede arbeidstakerne opplever mer stress, dårligere hvile og svakere balanse mellom jobb og fritid. Mange rapporterer at de fortsetter å jobbe selv når de er syke, og at forventningene om tilgjengelighet undergraver restitusjon. Dette gjelder særlig ledere og ansatte i kunnskapsyrker. For arbeidstakere med mindre grad av selvstendighet er belastningen mindre, men de kan likevel føle press til å være tilgjengelige for å fremstå som engasjerte.
Forskningen peker på et økende «autonomiparadoks»: jo mer frihet man får til å styre arbeidstiden, jo vanskeligere blir det å legge jobben fra seg. Det digitale arbeidslivet gir fleksibilitet, men også konstant nærvær.
Veien videre – fra teknologi til tillit
Fafo konkluderer med at «retten til å koble fra» ikke først og fremst handler om lovverk, men om kultur. I et arbeidsliv der teknologi gjør oss tilgjengelige hele døgnet, må ledere og virksomheter aktivt skape en kultur for avkobling. Det kan bety klare signaler om at kvelds-eposter ikke forventes besvart, bevisste grep i interne kommunikasjonskanaler, og tydelige rammer for fleksibilitet.
For arbeidsgivere handler dette ikke bare om helse, men også om bærekraft: ansatte som aldri kobler av, mister på sikt både konsentrasjon og kreativitet. For arbeidstakere handler det om retten til å være til stede i eget liv.
Et spørsmål om balanse
I en tid der grensene mellom jobb og fritid stadig blir mer diffuse, peker rapporten på et enkelt, men krevende ideal: balanse. Den digitale friheten må ikke forveksles med plikt. Arbeidslivet må gi rom for konsentrasjon, men også for frakobling. For arbeidsgivere, ledere og ansatte ligger utfordringen i å gjeninnføre noe som egentlig burde vært selvsagt: retten til stillhet.
