Mange lovbestemmelser er gründerfiendtlige og til hindring for næringsutvikling.
Av advokat (H) Nicolay Skarning i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, SMB Norges advokat
Det norske lovverket har en rekke bestemmelser som hindrer oppstart og vekst i nye virksomheter, og som dermed er til skade for samfunnet. Vi skal se på noen av dem, og hva som kan gjøres inn i valgåret.
Lovendringer til fordel for de mindre bedriftene
Norge har en del gründer- og næringsfiendtlige lovregler, som det er mulig å gjøre noe med, og som kan få flertall i Stortinget etter valget i år. I dag skaper disse reglene unødvendig risiko for gründerne, og hindrer oppstart og vekstmuligheter, for eksempel innen klima, miljø, helse og omsorg. For å gjøre det enklere å endre lovgivningen, kan flere av dem innføres for bedrifter med inntil 10 ansatte, selv om alle bedriftene vil hatt nytte av dem. Vi har spilt inn forslag til SMB Norges styre og til Norges Gründerforening.
Arbeidstakerbegrepet er for vidt
For det første innførte regjeringen i 2024 en utvidelse av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8, som har skapt problemer for konsulentene og de selvstendige oppdragstakerne, som nå risikerer å bli definert som arbeidstakere mot sin vilje. Dette er det enkelt å endre tilbake og tillate at en arbeidsperson skal kunne velge å være selvstendig oppdragstaker eller få en særlig uavhengig stilling etter eget ønske, etter å ha først innhentet råd fra fagforening eller jurist. Da kan folk velge selv om de vil ha arbeidsmiljølovens sterke vern og forpliktelser, eller om de ønsker å være friere, og kunne få lov å arbeide når de vil, og kanskje tjene mer enn en vanlig lønnsmottaker som oppdragstaker.
Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak
For det andre innførte regjeringen store begrensninger på innleie av ansatte fra bemanningsforetak i 2023, som har gjort det vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft og medført stor økonomisk risiko, som faste ansettelser medfører ved midlertidig behov. Regjeringen har også kuttet ned på adgangen til noe midlertidig ansettelse, som forrige regjering hadde innført. Feilansettelser koster bedriftene store summer, så her har risikoen og vekstmulighetene for bedriftene økt betydelig. Vekstmulighetene hemmes fordi gründeren ikke tør å ansette. Han tør ikke ta risikoen på å tape en halv million kroner ved feilansettelse.
Rett til å stå i stilling i to år etter en saklig oppsigelse
For det tredje har fast ansatte rett til å stå i stilling i to år etter at de har fått en fullt ut saklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11. Det betyr at arbeidsgiver risikerer å betale en halv til en hel million kr ved oppsigelse, selv om man vinner saken i to instanser. Denne regelen bør endres til at domstolen bestemmer om den ansatte skal stå få i stilling, hvis det er grunn til å tvile på oppsigelsens saklighet.
En partisk domstol i arbeidsrettssakene?
For det fjerde har LO siden 1977 sikret seg rett til å peke uten egne meddommere fra LO- familien i saker mot norske arbeidsgivere etter arbeidsmiljøloven § 17-7. Oddvar Nordlis regjering (AP) ga dem dette. Dermed møter arbeidsgiveren en mindre uavhengig domstol enn ønskelig, som sammen med et strengt lovverk, gjør vinnersjansene for arbeidsgiveren små, når de møter LO på den andre siden. Dette er det enkelt å gjøre noe med ved å la domstolen selv velge ut meddommerne fra dagens lister, og ikke tillate at LO eller andre peker ut sin egen favorittdommer til saken.
Sykefraværsproblemet må løses
For det femte bør sykelønnen settes ned til 90 % fra første sykedag, med unntak for kronisk- og alvorlig syke, for å få det kunstig høye sykefraværet ned fra 7 % til 4 %, som i andre land. Samtidig kan reformen gjøres ekstra sosial ved at arbeidsavklaringspengene fra NAV til de langtidssyke økes fra dagens 66 %. Norge har dårligere sykehus, sykehjem og skoler pga. det høye sykefraværet, så dette er viktig for alle. På dette området har den norske modellen spilt falitt, og det skyldes utelukkende LOs steile holdning og makt, som nesten ingen politiske partier tør å utfordre.
Hvordan klarte regjeringen å lage så næringslivsfiendtlige lovregler?
Norge har fått en rekke næringsfiendtlig lovregler fordi regjeringen bare har lagt LOs interesser for mye til grunn. LO ligger godt til venstre på den politiske skalaen, i motsetning til andre fagforeninger som YS og Unio, og er preget av offentlig sektor. I tillegg er 1/3- del av medlemmene deres pensjonister og trygdemottakere, med sine egne interesser. Og med 3 styreplasser i APs styre, ledervervet i APs valgkomité, store økonomiske overføringer og valgkampstøtte til AP, gir dette LO en urimelig stor innflytelse på regjeringens politikk. Valgåret 2025 kan gi oss bedre regler for gründerne og næringslivet, med forhåpentlig mindre tvang og straff. Men da må velgerne sette foten ned og de borgerlige velgerne må forlate LOs forbund til fordel for de partiuavhengige fagforeningene.