Norsk Datasenterindustri mener et nytt notat fra Teknologirådet gir politikerne et mangelfullt bilde av arbeidsplassene i næringen. Bransjeorganisasjonen vil ha mer oppmerksomhet om oppdragene som går til norske leverandører, og krever innsyn i beregningene bak rådets konklusjoner.
Et notat fra Teknologirådet, omtalt av NRK tirsdag, har utløst kraftige reaksjoner fra Norsk Datasenterindustri (NDI). I en pressemelding hevder organisasjonen at rådet bruker utdaterte tall og legger for liten vekt på veksten blant datasentrenes leverandører.
Daglig leder Reynir Jóhannesson mener det er vanskelig å vurdere konklusjonene når hele grunnlaget ikke er lagt frem. Ifølge NDI hadde organisasjonen bedt om å få se notatet, men det var ikke publisert på Teknologirådets nettsted da pressemeldingen ble sendt ut tirsdag ettermiddag.
Jóhannesson ønsker en debatt om hvordan datasentre skal veies opp mot andre behov i samfunnet. Han mener imidlertid at politikerne først må få et oppdatert og etterprøvbart bilde av næringen.
Vil telle jobbene hos leverandørene
Et hovedpunkt i kritikken er hvilke arbeidsplasser som regnes med. Datasentre trenger relativt få ansatte til den daglige driften sammenlignet med mange andre industrivirksomheter. NDI mener det blir misvisende å stoppe opptellingen der.
Organisasjonen viser til oppdrag for blant annet elektrikere, rørleggere, entreprenører og sikkerhetsbedrifter. Mange av disse er små og mellomstore virksomheter, også utenfor de største byene. Ifølge Jóhannesson har leverandørdelen av næringen vokst betydelig de siste årene.
– Vi nærmer oss 200 medlemsbedrifter, sier han i pressemeldingen.
NDI mener derfor at både direkte ansatte, innleide og aktivitet hos leverandørene bør være synlige når politikerne vurderer ringvirkningene av nye datasentre. Samtidig understreker organisasjonen at midlertidige oppdrag under bygging må holdes atskilt fra varige arbeidsplasser når anleggene er i drift
SSB finner store forskjeller mellom bygging og drift
Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkte nettopp forskjellen mellom oppføringsfasen og driftsfasen i en analyse publisert i april. SSB anslo at kommersielle datasentre sysselsatte 677 personer og sto for over 1,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping i 2024.
SSB fant samtidig at de største sysselsettingseffektene normalt oppstår mens et datasenter bygges. Da går oppdrag til entreprenører og andre leverandører både lokalt og nasjonalt. Byrået skriver at det ikke har et tilstrekkelig detaljert datagrunnlag til å beregne alle disse ringvirkningene presist.
Tall for direkte sysselsetting og anslag for leverandøroppdrag beskriver dermed forskjellige sider av næringen. Begge kan være relevante i en politisk vurdering, men byggeårsverk kan ikke uten videre omtales som faste arbeidsplasser.
Strømforbruket øker
Spørsmålet om arbeidsplasser henger tett sammen med debatten om kraft. Datasentre brukte 3,3 terawattimer strøm i Norge i 2025, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er dobbelt så mye som i 2023.Når flere virksomheter ønsker tilgang til begrenset nettkapasitet, blir verdiskaping og sysselsetting en del av vurderingen av hvilke prosjekter samfunnet bør legge til rette for. SSBs analyse fant at verdiskapingen per megawattime i datasenternæringen var lavere enn i tradisjonell kraftintensiv industri i perioden byrået sammenlignet. Analysen bygger på historiske tall for tradisjonelle datasentre og omfatter ikke fullt ut de nyere anleggene som er tilrettelagt for kunstig intelligens.
NDI mener på sin side at datasentre og prosessindustri har felles interesser. Organisasjonen ønsker mer kraftproduksjon, raskere utbygging av strømnettet og regler som stiller krav til effektiv bruk av kraft.
– Vi bør samarbeide om å utvikle kraft, nett og norske leverandører, sier Jóhannesson.
Han sier også at bransjen ønsker en kritisk diskusjon, men ber Teknologirådet legge frem både notatet, datagrunnlaget og beregningene slik at påstandene kan etterprøves.
– Vi ønsker mer kunnskap og gjerne kritiske spørsmål, sier han.