Danmark tar et radikalt oppgjør med sin versjon av det norske NAV. Regjeringen har satt i gang en reform som avvikler de tradisjonelle jobcentrene – og lover å spare tre milliarder danske kroner frem mot 2030. Men mens kommunene får større frihet, står tiltaksbransjen overfor en usikker fremtid.
Det er ikke hver dag et land beslutter å rive ned en bærebjelke i velferdsstaten. Likevel erdet nettopp det Danmark nå gjør. I regjeringsgrunnlaget “Ansvaret for Danmark” fra desember 2022 slo den danske SVM-koalisjonen (Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne) fast at jobcentrene skulle bort. Tre år senere, i februar 2025, fulgte beskæftigelsesminister Ane Halsboe-Jørgensen opp med et utspill som gir reformen kjøtt på beinet: Kommunene får friheten til å styre sysselsettingsinnsatsen selv, mens det sentrale regelverket skrotes.
Bakgrunnen er enkel, men ambisiøs. Systemet har vært for rigid, for byråkratisk og for straffende, mener regjeringen. En ekspertgruppe nedsatt i fjor konkluderte i juni 2024 med at halvparten av reglene og ni av ti sanksjoner – som kutt i dagpenger ved manglende jobbsøking – bør fjernes. “Vi skal ha tillit til folk, ikke kontrollere dem til døde,” sa Halsboe-Jørgensen da hun presenterte planene tidligere i år.
Fra kontroll til frihet
I praksis betyr reformen at jobcentrene, som i årevis har vært kommunenes håndhevere av statlige krav, fases ut eller omstruktureres. Kommunene slipper å følge detaljerte forskrifter om alt fra møtefrekvens til aktiveringstiltak. Samtidig kuttes det i sanksjoner som har preget
systemet – tiltak som mange kritikere har kalt demotiverende snarere enn motiverende. For danske skattebetalere er besparelsen på tre milliarder kroner frem mot 2030 et sentralt salgsargument. Pengene skal hentes ved å redusere administrativt arbeid og overflødig byråkrati.
Men reformen er ikke uten kontrovers. Mens noen kommuner jubler over økt handlefrihet, advarer andre om at overgangen kan skape kaos.
Tiltaksbransjen i limbo
Hardest rammet kan tiltaksbransjen bli – de private og offentlige aktørene som leverer kurs, opplæring og aktiveringstiltak til arbeidsledige. I Danmark har denne sektoren vært avhengig av jobcentrenes bestillinger, finansiert gjennom statlige midler. Når kommunene nå får frie tøyler, er det uklart hvor mye de vil lene seg på eksterne leverandører. “Vi risikerer en kraftig nedgang i oppdrag,” sier Lars Petersen, direktør i tiltaksfirmaet JobAktiv, til DR tidligere i uken. Han peker på at mange kommuner trolig vil prioritere interne løsninger for å holde kostnadene nede. En rapport fra Dansk Industri anslår at opptil 30 prosent av omsetningen i sektoren kan forsvinne dersom reformen gjennomføres uten klare retningslinjer for kommunalt samarbeid med private aktører.
Samtidig ser noen i bransjen muligheter. “Kommuner med begrenset kapasitet vil fortsatt trenge oss,” sier Mette Sørensen, leder for konsulentselskapet Arbejdsmarked Plus. Hun tror fleksibiliteten kan åpne for mer skreddersydde løsninger.
Et eksperiment i tillit
Reformen er fortsatt i støpeskjeen.. Likevel er signalet tydelig: Danmark vil bort fra det som har blitt kalt et “kontrollmonster” og over til et system basert på tillit og lokal tilpasning. Staten fortsetter rollen som kontrollfunksjon og de faktiske utbetalingene av dagpenger og uføretrygd forblir statlig.