Taskforcen har tre hovedmål:
– Skape en mer effektiv og innovativ offentlig sektor
– Gi innbyggere mer personlig og enkel kontakt med det offentlige
– Styrke de ansattes faglige arbeid ved å kutte ned på tidkrevende administrasjon
Taskforcen skal ikke bare utrede muligheter, men også aktivt fjerne juridiske og regulatoriske hindre som står i veien for bruk av KI. Det skal etableres klare hjemler som gjør det mulig å implementere teknologien på tvers av sektorer – fra helse og utdanning til arbeidsmarked og sosialtjenester.
– Vi vil bruge KI der det giver mest værdi for både ansatte og borgere, uttalte digitaliseringsministeren ved lanseringen. – Det handler ikke om å erstatte mennesker, men om at frigøre tid til det som virkelig betyder noget.
Dansk Arbejdsgiverforening har anslått at KI-teknologien kan løfte produktiviteten i den offentlige sektor tilsvarende cirka 90 000 årsverk frem mot 2040 – en produktivitetsgevinst på over 10 prosent.
Norge har strategi, men mangler konkrete mål
Mens Danmark setter ambisiøse og målbare mål for ressursfrigjøring, har Norge en annen tilnærming. Norske myndigheter har en nasjonal digitaliseringsstrategi med mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI innen 2025, og 100 prosent innen 2030.
Over 70 prosent av de statlige virksomhetene oppgir at de allerede har tatt i bruk kunstig intelligens – en dobling fra høsten 2023. Norge har også etablert “KI Norge” som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor under Digitaliseringsdirektoratet.
Men det som skiller Norge fra Danmark, er fraværet av konkrete, målbare ambisjoner om ressursbesparelser. Hvor Danmark og Dansk Arbejdsgiverforening opererer med spesifikke tall for produktivitetsgevinster og frigjorte årsverk, har norske myndigheter ikke presentert tilsvarende kvantitative mål for hvor mye arbeidskraft eller kostnader KI skal spare.
Kontrasten er tydelig: Danmark kommuniserer konkrete visjoner om hvor mange årsverk som kan frigjøres og hvor stor produktivitetsgevinsten kan bli. Norge fokuserer på andelen virksomheter som skal ta teknologien i bruk, men uten å spesifisere hvilke gevinster dette skal gi i form av frigjorte ressurser eller kostnadsbesparelser.
Eksperter peker på at begge land står overfor de samme demografiske utfordringene med aldrende befolkning og arbeidskraftmangel. Danmark har valgt å sette konkrete, målbare mål for hvor mye KI skal bidra til å løse disse utfordringene. Norge har foreløpig valgt et mål som ikke egentlig er et mål. Å bruke KI i seg selv er ingen garanti for en økonomisk gevinst eller besparelse.
Det gjenstår å se hvilken tilnærming som vil være mest effektiv for å realisere KI-teknologiens potensial i offentlig sektor.
