Carl I. Hagen om å felle Willoch – og politikken videre

Vår reporter tok nylig en kort liten podcast-prat med FrP-nestor Carl I. Hagen, om å felle en regjering, og om dagens politiske situasjon.

Flashback til 1986

I 1986 felte Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet Kåre Willochs regjering. Det er nesten så man kunne få et lite flashback, ettersom det var innføring av økt bensinavgift som felte Willoch i 1986. Også for budsjettet for 2026 har det vært forslag om store drivstofføkninger, men det har Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum slått seg på bakbeina for. Men, hadde ikke SV og MDG latt seg overtale til å komme tilbake i Jonas Gahr Støres fold, så hadde vi nok uten tvil sett et kabinettspørsmål, igjen, slik Kåre Willoch valgte å gjøre i 1986. Carl I. Hagen var mannen som felte regjeringen.

Les også: FrP sitt alternative statsbudsjett: vil gi mer frihet, lavere skatter og sterkere beredskap

Valgløfter skal respekteres

Carl I. Hagen, med sin enormt lange politiske karriere er tydelig på at de i 1986 ikke kunne ha gått med på Kåre Willochs krav. Valgkampens hovedbudskap for FrP var tross alt «stem bensinavgiften ned, stem Fremskrittspartiet». Hagen var ikke villig til å lure sine egne velgere ved å gå mot egne politisk slagord. I følge Carl I. Hagen visste Kåre Willoch godt dette, og kanskje var Willoch lei av å krangle med Kjell Magne Bondevik (KrF) og hans partnere i regjering. Willoch orket ikke mer, er Carl I. Hagens analyse av situasjonen tilbake i 1986. I 2025 har MdG også truet med å ikke stemme for statsbudsjettet, men i motsetning til Carl I. Hagen i 1986 har de tydeligvis ikke ment det sterkt nok.

Jonas har tatt laget for gitt

Jonas Gahr Støre har nok som Kåre Willoch i 1986 tatt sine medspillere for gitt. Utfordringen er bare at det å forene fem så ulike partier, som er med i dagens politiske grunnlag, det er noe nytt. Og det er ikke et godt utgangspunkt for politisk harmoni. I følge Carl I. Hagen burde Støre forstått bedre at MdG er et ensaksparti, med klimakampen som det som er av betydning for de. MdG er ikke et typisk parti, deres velgere bryr seg ikke om hvem som er statsminister, eller posisjoner og makt, de skal berge kloden de. MdG har bare for noen få år siden innført ordningen partileder i eget parti. I følge Carl I. Hagen har MdG innført klimapolitikk som sin nye «religion», og dette tok ikke Jonas Gahr Støre godt nok inn over seg, før de skulle inn i forhandlingene om statsbudsjettet for 2026.

Politisk kaos ikke nytt

For Carl I. Hagen, som møtte som representant på Stortinget allerede i 1974, var ikke desember-kaoset blant budsjettpartnerne i 2025 noe nytt. Han har opplevd mye av dette, og tilbake i 2016 og 2017 ble det ikke enighet for budsjettet før selve debattdagen, så sånn sett er ikke det kaoset vi har sett de siste ukene nytt. Det som er nytt er at det er for mange ulike politisk partier med i grunnlaget for dagens regjering. Det er for stor avstand mellom Senterpartiet og MdG for eksempel, og det er ikke første gang vi skal oppleve kaotiske tilstander rundt dagens regjering i denne stortingsperioden, mener Carl I. Hagen.

Selektiv hukommelse

I følge Carl I. Hagen er det gjerne slik at vi får selektiv hukommelse på de ulike politiske situasjonene som oppstår på stortinget. Vi glemmer fort tidligere tiders kaos, og husker fordelaktig for egen side, men slik vil det nok alltid være mellom de ulike politisk fløyene i Norge. Likevel mener Carl I. Hagen at det politisk kaoset vi har sett den siste tiden vil fortsette under dagens regjering. Senterpartiet, MdG og Rødt sammen, partier som nærmest er totalt uenige om det meste, vil skape mer kaos i årene som kommer. Og som Hagen påpeker har det aldri vært 5 parter sammen, som må være enige, for å opprettholde dagens politiske flertall, det er nytt i norsk politikk.

Les også: Skatteforliket er viktig for småbedrifter

Vedum har rett om oljekommisjonen

Bare timer etter at regjeringens partnere var enige om statsbudsjettet for 2026, kranglet Senterpartiet og MdG om hva innføring av en oljekommisjon vil bety for landet, og petroleumsindustrien i Norge. I følge MdG var vedtaket om kommisjonen starten på slutten for Norges oljeeventyr, til sterke protester fra Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet. Carl I. Hagen sier Vedum har helt rett. En oljekommisjon må mer enn gjerne settes sammen og utredes, en kommisjon betyr ikke nødvendigvis endringer. Det finnes mange nok av utredninger lagt i en skuff i departementene. Som Hagen påpeker; det er ETTER en utredning at slaget står i stortinget. Og en slik utredning kan fort ta 2-3 år å ferdigstille.

Stortinget kan ikke binde opp stortinget

For Carl I. Hagen, som har vært kontrollkomitéens far på stortinget, og som virkelig kan protokollene til fingerspissene, så kan det vært verdt å lytte til hans betraktninger om hva som gjelder, eller ikke, i forretningsordenen på Løvebakken. Stortinget kan aldri bli bunnet opp av et tidligere storting, i følge Carl I. Hagen. Det er kun vedtatte grunnlovsendringer som fremtidige storting er bunnet av. Et hvert storting kan vedta endringer i et tidligere stortings vedtak. Slik sett betyr det ikke så mye om MdG har fått støtte for en utredning om oljevirksomhetens fremtid i Norge. Dersom flertallet i 2029 tenker annerledes, står de fritt til å endre hva dagens storting måtte mene, i følge Hagen.

Spillereglene må læres

Representantforslag var tidligere verken normalt, eller akseptert på stortinget. I 1988 satte Carl I. Hagen i gang prosessen med å få innført representantforslag, og det tok hele 3 år å få innført denne ordningen på stortinget. Det er særdeles viktig at man lærer seg spillereglene på stortinget mener Hagen, for kan du de ikke, er du ikke til mye nytte for parti og velgere. Han burde vite, som initiativtaker til kontroll og konstitusjonskomitéen på stortinget, hvor viktig de politiske spillereglene er, i vårt parlamentariske system. I dag kan man kanskje si at det er gått inflasjon i representantforslag, men det får være en debatt til en annen gang.

Støre-regjeringen overlever ikke perioden

Carl I. Hagens spådom er at Jonas Gahr Støre ikke overlever perioden som statsminister. Det har vært mye kaos til nå, og verre vil det bli. Det kan muligens bli slik at Senterpartiet får nok av kaoset, og historisk sett har de i følge Hagen vært tettere på borgerlig side i politikken. Adskillig lengre enn tiden de har samarbeidet på rød-grønn side. I tillegg er Senterpartiet ofte med i borgerlig samarbeid i kommunepolitikken. Den første snubletråden for regjeringen blir landbruksoppgjøret til våren, og Carl I. Hagen ser ikke bort fra at regjeringen kan ryke på uenigheter der, med Senterpartiet.

Bekymret for næringslivet

Som tidligere direktør i Lyle & Tate før han gikk inn i politikken, har Carl I. Hagen et varmt hjerte for norsk næringsliv. Han er ikke optimistisk for næringslivets utsikter med dagens regjering bak spakene. Skattepolitikk som skremmer folk ut av landet, i kombinasjon med at statsbudsjettet nå tettes med hver fjerde krone fra oljefondet, er ikke en bærekraftig utvikling. Dersom vi ikke hadde hatt oljepengene, hadde vi som nasjon ligget helt på bunn av alle parametere, og fordi vi har oljepengene har man ikke brydd seg i regjeringen om næringslivet klarer å stå i det enorme skattetrykket man har påført bedriftene. Når vi bruker oljepenger i det tempoet vi gjør, er det også med på å bremse opp innovasjonstakten og utviklingen i næringslivet, i følge Carl I. Hagen. Det sier seg selv at det ikke går å opprettholde en slik politikk i lengden.

Les også: Lite å hente for næringslivet i statsbudsjett for 2026

Næringslivet må kunne stole på politikerne

Når næringslivet ikke kan stole på rammevilkårene i Norge, så vil ikke investorer ta sjansen på å investere i Norge, det sier seg selv, i følge Hagen. Småkraftverks-saken er prototypen på endringer i betingelser, nærmest over natten. Et næringsliv må kunne stole på våre politikere, at ikke næringslivet får påført dramatiske endringer over natten. Som for eksempel økt skatt på småkraftverk, som ville gjort enormt mange småkraftverk ulønnsomme. Det virker ikke som dagens regjering bryr seg, eller tar dette inn over seg. Av Norges topp ti formuende i 2024, bor nå bare tre i Norge, og det er en skremmende utvikling, som skyldes dramatiske skatteøkninger. Landet er ikke tjent med denne utviklingen.

Kutt kan bli vinnersak

I løpet av valgkampen 2025 var det stadig flere som tok til ordet for å kutte i de statlige budsjettene. I følge Carl I. Hagen skal du ikke se bort fra at budsjett-kutt også kan bli en vinnersak i norsk politikk. Dessverre tror han utviklingen for vår nasjon må bli ennå mer forverret, før folk og politikere våkner opp nok, til å gjøre kutt i budsjetter til en vinnersak. På et tidspunkt vil ikke oljepenger kunne være nok til å tette hullene i våre økte forpliktelser. Og selv om Norge står i en unik situasjon, med et oljefond de færreste har, er det viktig med innsparinger, i følge Carl I. Hagen. Vi kan få en dramatisk utvikling internasjonalt, mange land sliter enormt med gjeld, og her kan også Norge bli påvirket, som en liten og åpen økonomi. Og mens vi har musklene til å kunne innføre de kuttene som må til for å få budsjettene i bedre balanse, burde vi satse på dette, påpeker Hagen.

Demokratisk utfordring?

Er det en demokratisk utfordring at MdG, med 4% støtte i befolkningen, forsøker å stanse oljeutvinning, som 80% av stortinget, og befolkningen ønsker å opprettholde? Ja, mener Carl I. Hagen, men så må vi huske på at MdG har miljøkampen som sin eneste politiske sak, i følge Carl I. Hagen. Og igjen, vi må ikke glemme at et fremtidig storting ikke er bunnet av hva tidligere storting har vedtatt, påpeker den snart 82 år gamle tidligere leder av Fremskrittspartiet. Utfordringen er at folk, som ikke kjenner til spillereglene på stortinget, fort vil misforstå hvor stor betydning en oljekommisjon vil ha for fremtiden, men det skal vi ikke bekymre oss for mye om, i følge Carl I. Hagen.

Politisk comeback?

Hvor ille må den politiske situasjonen bli i Norge før Carl I. Hagen igjen gjør comeback, lurer vår reporter på? Carl I. Hagen, snart 82 år gammel, innså for en stund siden det Joe Biden ikke klarte, han er for gammel til å holde på. Så hans politiske karriere er over, det er det ingen tvil om. Men, som Hagen påpekte under sofapraten ved SMB Norges julebord, det er et demokratisk problem at stortingets eldste per nå bare er 67 år gammel, mens han selv gikk ut av stortinget tidligere i år som 81 åring. Det finnes mange oppegående og dyktige 70-åringer i Norge, og de er nå ikke representert i det norske parlamentet. Dette er noe alle norske partier burde tenke nøyere gjennom når de nominerer kandidater til sine stortingslister ved neste valg i 2029, i følge Carl I. Hagen. Stortinget skal tross alt være representativt for egen befolkning.

Lytt på episode 126 av DinBedrift Podcast, hvor Klaus Jakobsen har tatt en kort prat med Carl I. Hagen, blant annet om å felle en regjering, samt om dagens politiske situasjon: