I en rapport fra Google heter det at generativ kunstig intelligens kan spare den norske staten 26 milliarder kroner i året. Budskapet ble publisert som kommersielt innhold i Dagens Næringsliv 6. august, men uavhengige analyser advarer om at fragmentert styring, regelverk og mangel på digital kompetanse kan sende milliardgevinsten i retur.
Norges langvarige ry som digital pioner «får seg en knekk», mener Googles Norgessjef Tine Austvoll Jensen Fornell. «Vi kan ikke vente for lenge,» sier hun og peker på at offentlig administrasjon alene kan frigjøre 26 milliarder kroner dersom KI tas i bruk bredt.
Den underliggende studien er utført av Implement Consulting på oppdrag fra Google. Analytikerne anslår at de fem mest utbredte støtteoppgavene i forvaltningen—individuell saksbehandling, styring og regulering, økonomi/budsjettering, lovgiving samt tilsyn—utgjør 75 prosent av besparelsespotensialet.
Fem flaskehalser
Rapporten fremhever fem årsaker til at Norge «henger etter» i KI-kappløpet: fravær av en sentral plan, regelverksfrykt, manglende støtte blant folk flest, usikkerhet om datasuverenitet og redsel for leverandørbinding.
OECD: God digital plattform – svakt på KI-talent
OECDs ferske «Pulse Check» for Norge bekrefter at landet skårer høyt på digitale grunnstrukturer, men peker på «mulighet til å forbedre modenheten» i AI-integrasjon og risikovurdering. Rapporten viser også at Norge mangler en strategisk plan for å tiltrekke digital talent—landet får 0 prosent på dette delområdet, mot OECD-snittets 58.
I næringslivet er situasjonen lik: Bare 9,2 prosent av norske bedrifter bruker minst én KI-teknologi, lavest i Norden ifølge en analyse fra IKT-Norge og NyAnalyse.
