Byggekostnadene i Norge fortsatte å stige gjennom 2025, og endte året med en tolvmånedersvekst på 4,3 prosent i desember. Det viser SSBs byggekostnadsindeks for boliger, som måler utviklingen i entreprenørenes kostnader ved boligbygging. Til sammenligning var tolvmånedersveksten 3,8 prosent i desember 2024.
SSB peker på at den samlede kostnadsøkningen var størst for boligblokker, samtidig som materialkostnadene økte mest for eneboliger i tre. Fra desember 2024 til desember 2025 steg kostnadene for å bygge enebolig i tre med 4,2 prosent, mens kostnadene for boligblokker økte med 4,3 prosent. Materialkostnadene alene økte med 5,1 prosent for eneboliger i tre, mot 3,7 prosent for boligblokker.
Trelast stiger kraftig – og treffer trehus rett i margen
Den tydeligste driveren i materialbildet er trelast. Etter å ha falt fra toppen i 2021 og frem til sommeren 2023, har trelastprisene fortsatt å stige, og var i desember 2025 hele 13,4 prosent høyere enn ved utgangen av 2024, ifølge SSBs materialindekser. Det forklarer hvorfor materialkostnadene øker mer for eneboliger i tre enn for blokk, og det forsterker kostnadspresset i den delen av byggenæringen som tradisjonelt har vært viktig for norske små og mellomstore aktører.
Samtidig utvikler andre innsatsvarer seg mer blandet. SSB viser til at armeringsstål har falt med 4,2 prosent i samme periode, mens konstruksjonsstål har steget 2,2 prosent. Betong og betongelementer er henholdsvis 3,1 og 5,2 prosent høyere enn ved utgangen av 2024.
Årsveksten tar seg opp – et dårlig tegn for investeringstakten
SSB publiserer også årsvekst når desembertallene kommer, beregnet som gjennomsnittet av årets tolv månedsindekser sammenlignet med året før. For samlede byggekostnader endte årsveksten på 4,3 prosent i 2025, etter 3,8 prosent i 2024. I 2023 var årsveksten 4,4 prosent. Med andre ord: etter en explaining i 2024 har kostnadsveksten tatt seg opp igjen.
For næringslivet er dette mer enn et teknisk indeksnivå. Når byggekostnadene ligger høyt og igjen akselererer, blir terskelen for nye prosjekter høyere. Entreprenører får trangere marginer, utviklere må regne hjem prosjekter med dyrere innsatsfaktorer, og kapitalen blir mer selektiv. I praksis betyr det færre prosjekter som går fra plan til spade, og mer tid brukt på å reforhandle kalkyler, kontrakter og finansiering.
Når kostnadene ikke gir seg, blir det mindre å bygge – og mer å tape
At kostnadene stiger moderat sammenlignet med de mest ekstreme periodene, kan isolert sett høres håndterbart ut. Men for store deler av norsk næringsliv er problemet nettopp at presset ikke slipper taket. Etter flere år med dyrtid, høyere renter og økt usikkerhet, kommer enda et år hvor inngangsbilletten til å investere, bygge og ekspandere blir dyrere. Det rammer ikke bare boligmarkedet, men også ringvirkningene rundt: leverandører, håndverkere, transport, arkitekter, rådgivere og en lang kjede av småbedrifter som lever av at det faktisk blir igangsatt prosjekter.
SSBs tall tegner dermed et bilde av en byggenæring som fortsatt står i motvind. Når materialkostnader – med trelast i førersetet – igjen løfter den samlede indeksen, blir det vanskeligere å få fart på aktiviteten. Og i en økonomi der mye av den private verdiskapingen skjer nettopp gjennom investeringer og bygging, er det sjelden et tegn på styrke når kostnadskurven peker opp.