I pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet understrekes det at norsk industri skal trekkes inn i prosjektet:
«Det vil bli lagt stor vekt på å etablere rammeavtaler som sikrer betydelige oppdrag til norsk forsvarsindustri,» heter det.
Hvor mye betyr dette i kroner og øre? Erfaringene fra tidligere prosjekter viser at Norge vanligvis får industrielt samarbeid tilsvarende 20–40 prosent av kontraktssummen. Dersom vi legger oss på midten av dette spennet, kan norske selskaper se fram til oppdrag for rundt 40 milliarder kroner. Dersom missiler fra Kongsberg og avansert elektronikk trekkes inn i stor skala, kan beløpet øke til 60–70 milliarder. Ambisjonen er høy, men de historiske erfaringene tilsier at vi neppe får igjen hele summen.
Ikke bare de store
Det er lett å tenke at slike oppdrag først og fremst handler om høyteknologi. Og ja, de store aktørene som Kongsberg Gruppen, Nammo og Thales vil naturligvis stikke av med hovedkontraktene. Men rundt dem finnes en lang rekke norske små og mellomstore bedrifter som får sin del av kaka. Under forrige fregattprosjekt fikk for eksempel selskaper som Marine Aluminium på Hareid og Vestdavit i Bergen leveranser på lettvektskonstruksjoner og daviter, mens Imenco på Haugesund og Norbit i Trondheim leverte undervannskameraer og sonarer i andre prosjekter. Til og med elektronikkprodusenten Kitron i Arendal og små mekaniske verksteder på Østlandet ble trukket inn gjennom underleverandørkjeder.
Ikke bare high tech-leverandører
Bak disse mer synlige oppdragene finner vi også de mer hverdagslige leveransene som like fullt er nødvendige for å drifte et skip med flere hundre mennesker om bord. På Nansen-fregattene fikk småbedrifter levere alt fra stoler og møbler til lugarene, til gardiner og tepper som oppfylte maritime brannkrav. Sanitæranlegg, kjøkkenutstyr, ventilasjonssystemer og dører ble også bestilt fra norske leverandører med under ti ansatte. Dermed fikk de en fot innenfor forsvarsindustrien – ikke fordi de var high-tech, men fordi de kunne levere robust kvalitet etter strenge standarder.
Ser vi fremover, betyr dette at den nye fregattavtalen ikke bare er en massiv anskaffelse fra Storbritannia, men også en katalysator for en bred verdikjede i Norge. Fra avanserte missilsystemer til tepper, madrasser og toaletter, kan alt inngå i prosjektet. For små leverandører langs kysten kan dette bli en sjelden mulighet til å gå fra å levere til ferger eller offshorefartøy – til å levere til Norges største forsvarsanskaffelse gjennom tidene.
Leverandører fra Israel, som kan sakene
Norges valg av britiske Type 26-fregatter, med komponenter fra anerkjente internasjonale leverandører som israelske Elbit Systems, understreker en pragmatisk tilnærming til forsvarsanskaffelser. Israelske selskaper bringer med seg en unik styrke: teknologi som er testet og bevist i reelle konfliktsituasjoner. Elbits avanserte sensorer og elektronikk, som er integrert i fregattene, har vist seg effektive i komplekse militære operasjoner, blant annet mot trusler i Midtøsten. Dette gir en ekstra trygghet for Norge, som får skip utrustet med systemer utviklet av leverandører med praktisk erfaring fra krig.
Samtidig styrker avtalen Norges posisjon i NATO, særlig i Nord-Atlanteren, der fregattene vil spille en nøkkelrolle i å møte økende utfordringer fra Russlands nordlige flåte og Kinas interesse for Arktis. Denne strategiske investeringen sikrer ikke bare nasjonal sikkerhet, men også at norske sjøfolk opererer skip med verdensledende teknologi.
Kan bli norske leveranser til flere land
Fregattprosjektet åpner også dører for norske små og mellomstore bedrifter til å hevde seg i det globale forsvarsmarkedet. Type 26-fregattene bygges ikke bare for Norge, men også for Storbritannia, Australia og Canada, noe som skaper muligheter for selskaper som Marine Aluminium og Vestdavit til å levere til internasjonale prosjekter. Samtidig bringer avtalen inn bærekraftsperspektiver, der norske leverandører av lettvektsmaterialer og energieffektive ventilasjonssystemer kan bidra til å redusere fregattenes miljøavtrykk. Ved å kombinere høyteknologiske komponenter fra erfarne aktører som Israel med Norges ekspertise på grønn teknologi, blir fregattene ikke bare en militær ressurs, men også en plattform for innovasjon og eksportmuligheter for norske bedrifter langs kysten.
