Bemanningsforetakene i SMB Norge har sendt en klage til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). De mener norske domstoler har krenket retten til en rettferdig rettergang ved å nekte dem innsyn i dokumenter fra samarbeidsmøter mellom LO og Arbeiderpartiet.
Klagen er sendt etter at Borgarting lagmannsrett avslo foretakenes krav om at LO skulle legge frem innkallinger og protokoller fra Samarbeidskomiteen LO–AP. Ifølge bemanningsforetakenes advokat, Nicolay Skarning, nektet Høyesteretts ankeutvalg å fremme anken over avgjørelsen.
Dokumentene var etterspurt som mulige bevis i foretakenes erstatningssak mot staten. Ankeforhandlingene i Borgarting lagmannsrett er berammet til 13.–15. oktober. Saken gjelder om innstrammingene i innleiereglene er i strid med EØS-avtalen.
– Bemanningsforetakene i SMB Norge mente det var viktig å få innsyn i LOs arkiver i forkant av ankeforhandlingene mot staten. Når de ikke fikk dette, er saken klagd inn til Den europeiske menneskerettsdomstol, sier Skarning til Din Bedrift.
Mener dokumentene kan belyse LOs påvirkning
Foretakene ønsker å undersøke om møtedokumentene kan vise hvilken innflytelse LO hadde på utformingen av innleiereglene som trådte i kraft 1. april 2023. I klagen anfører de at slik informasjon kan ha betydning for lagmannsrettens vurdering av reglene opp mot EØS-avtalen.
De hevder videre at lagmannsretten avviste dokumentenes relevans uten selv å gjennomgå dem. Etter foretakenes syn innebærer avslaget at de må føre ankesaken uten bevismateriale som kan være viktig for deres sak. Klagen bygger på retten til en rettferdig rettergang etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6.
Det er foretakenes påstand at dokumentene kan belyse LOs påvirkning. Hva dokumentene faktisk inneholder, er ikke fastslått gjennom innsynskravet.
Lagmannsretten vurderte bevisene som lite relevante
Da Borgarting lagmannsrett avslo kravet om utlevering i juni, la retten vekt på at hovedspørsmålet i erstatningssaken er om de vedtatte innleiereglene er forenlige med EØS-avtalen. Retten mente at eventuelle innspill fra LO i et politisk samarbeidsforum hadde en mer perifer betydning for den vurderingen enn statens egne begrunnelser for regelendringene.
LO opplyste i den forbindelse at innleie, bemanningsforetak og vikarbyrådirektivet ikke var omtalt i innkallingene eller protokollene fra de aktuelle møtene. LO bestred også at dokumentene hadde betydning for saken.
Regelendringene fra 2023 strammet generelt inn adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak. Det ble også innført et særskilt forbud mot slik innleie til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, daværende Viken og tidligere Vestfold. Regjeringens uttalte mål var å styrke faste ansettelser og et seriøst arbeidsliv.
EMD-klagen gjelder avslaget på tilgang til dokumentene og retten til rettferdig rettergang. Den avgjør ikke i seg selv om innleiereglene er lovlige etter EØS-avtalen.