Bekymringsfull trend i antall konkurser

De høye konkurstallene skaper bekymring
Bilde: De høye konkurstallene skaper bekymring

Konkurstallene i Norge har økt i 2024, drevet av flere økonomiske utfordringer som høy inflasjon, renteøkninger og energikrise. Flere bransjer har vært ekstra utsatt, spesielt bygg- og anlegg, detaljhandel, reiseliv og transport. Geografiske forskjeller er også tydelige, med hovedstadsregionen og Vestlandet som de hardest rammede områdene.

Økning i konkurstallene i 2024

I løpet av 2024 har Norge sett en tydelig økning i antall konkurser. Året sett under ett viser en økning på 4% ifølge tall fra Creditsafe Norway.

Flere faktorer har bidratt til dette, blant annet høyere rente, vedvarende usikkerhet i energimarkedene og en generell økonomisk nedkjøling etter pandemiens etterdønninger. I tillegg har enkelte sektorers utfordringer blitt forsterket av høyere levekostnader og fallende etterspørsel, spesielt i de mest utsatte delene av arbeidsmarkedet.

Renteøkninger og inflasjon: Høye renter og vedvarende inflasjon har hatt en negativ effekt på mange bedrifter, særlig de som har vært avhengige av lån for å finansiere vekst og investeringer. Flere mindre og mellomstore bedrifter har hatt problemer med å håndtere de økte finansieringskostnadene, som i noen tilfeller har ført til konkurs.

Energikrisen: Energikrisen, spesielt de høye strømprisene som preget første halvdel av 2024, har vært en ytterligere påkjenning for enkelte sektorer, særlig energikrevende virksomheter som industri og produksjon.

Noen bransjer er hardere rammet

Selv om konkursene har rammet en rekke sektorer, er det særlig noen bransjer som har opplevd større utfordringer enn andre.

  1. Bygg og anlegg

Bygg- og anleggsbransjen har vært blant de hardest rammede i 2024. Økte materialkostnader, forsinkelser i leveranser og høye energipriser har ført til økte kostnader for entreprenører og byggmestere. Samtidig har den økonomiske usikkerheten ført til et fall i investeringene i nye byggeprosjekter, både fra private og offentlige aktører. Flere store byggeprosjekter har blitt forsinket eller stoppet, noe som har hatt alvorlige konsekvenser for entreprenører og underleverandører i bransjen. Virksomheter i SMB sektoren er ofte underleverandører i de større byggeprosjektene og er ekstra utsatt ved reduksjon i byggeaktiviteten.

Virksomheter som sorterer direkte inn under bygg- og anleggsbransjen utgjør rundt hver fjerde konkurs i 2024. Ser vi på alle bransjer som også er indirekte knyttet opp mot bygg- og anleggsbransjen så utgjør de til sammen nesten annenhver konkurs.

  1. Detaljhandel

Detaljhandelen har også hatt et vanskelig år. Økte priser på varer og tjenester har ført til lavere kjøpekraft blant forbrukerne, og særlig de mindre aktørene har slitt med å tilpasse seg den nye økonomiske virkeligheten. Mange små butikker, spesielt i distriktene, har vært nødt til å stenge som følge av redusert etterspørsel og økte driftskostnader.

  1. Reiseliv og hotellnæring

Reiselivsbransjen har vært i en oppgang etter pandemien, men i 2024 har dette stoppet opp, både nasjonalt og internasjonalt. Høye kostnader til drivstoff, flybilletter og generell usikkerhet om den globale økonomien har ført til at både forbrukere og næringsliv har vært mer tilbakeholdne med reiser. Dette har rammet hotellnæringen, turistbedrifter og reisebyråer. Den ustabile arbeidsmarkedssituasjonen, med høye lønninger og manglende arbeidskraft, har også vært en stor utfordring for reiselivsbransjen.

  1. Transport og logistikk

Transport- og logistikkbransjen har også hatt store utfordringer i 2024, spesielt som følge av høyere drivstoffpriser og forsyningskjedeutfordringer. Det har vært vanskelig å opprettholde lønnsomheten i en tid med økte kostnader på både transport og lagring. Spesielt små og mellomstore transportbedrifter har hatt problemer med å konkurrere på pris og effektivitet.

  1. Teknologi og IT-tjenester

Selv om teknologi- og IT-bransjen har hatt en sterk vekst i flere år, har enkelte mindre aktører i 2024 blitt presset av høye utviklingskostnader og økt konkurranse. Enkelte oppstartsselskaper og små teknologibedrifter har slitt med å skaffe finansiering og møte kravene til innovasjon og digitalisering fra både private og offentlige kunder.

Geografiske forskjeller

Selv om antall konkurser har økt nasjonalt, ser man at det er tydelige geografiske forskjeller.

  1. Oslo og Viken

Oslo og Viken har vært blant de hardest rammede områdene, spesielt innen bygg- og anlegg, detaljhandel og reiseliv. Høyere levekostnader i hovedstadsområdet har ført til at mange mindre bedrifter har fått det vanskelig, og konkurransen har vært tøffere enn på lenge. I tillegg har økte boligpriser og renteøkninger ført til at mange forbrukere har endret sitt forbruksmønster, noe som har påvirket detaljhandelen og servicenæringer.

  1. Vestlandet

På Vestlandet har mange bedrifter i oljerelaterte bransjer og maritim sektor slitt etter lavere oljepriser og usikkerhet rundt fremtidige investeringer i olje- og gassutvinning. Samtidig har det vært et pågående skifte mot «grønn» energi, som har medført både nye muligheter og utfordringer for aktørene i regionen.

  1. Nord-Norge

I Nord-Norge har både reiseliv og landbruk vært de hardest rammede bransjene. Flere hotellbedrifter og små turistoperatører har gått konkurs, og de høye kostnadene ved å drive i arktiske områder har vist seg å være en utfordring i et mer usikkert økonomisk klima.

Trendutvikling 2025

Hvis vi skal tørre å spå fremover i 2025, kan vi forvente at noen av de samme utfordringene som har preget 2024 vil fortsette. Dagens rentenivå kan fortsette å tynge små og mellomstore bedrifter, og det er usikkert om etterspørselen etter varer og tjenester vil øke nok til å oppveie de høyere kostnadene.

Teknologiske endringer og grønn omstilling: Grønn omstilling vil være en stor faktor for bransjer som olje og gass og industri og bygg, men mange andre bransjer vil også måtte regne med økte omstillingskostnader for mer bærekraftig drift og rapportering.

Økt fokus på bærekraft: Vi vil kunne forvente at konkurransen om offentlige kontrakter og investeringsmidler vil bli sterkt preget av bærekraftige løsninger, noe som vil legge press på virksomheter som ikke er i stand til å møte de nye kravene.

Geografiske forskjeller: De geografiske ulikhetene mellom regionene vil trolig fortsette, og mye tyder på at vi vil se en ytterligere sentralisering av næringsliv i de større byene som Oslo, Bergen og Stavanger, mens distriktene vil kunne oppleve videre nedgang i antallet bedrifter.

Utviklingen videre i 2025 vil være avhengig av både økonomisk politikk og bransjenes evne til å tilpasse seg en stadig mer usikker verden.