Den siste nasjonale rapporten fra Norges Banks regionale nettverk tegner bildet av en økonomi som fortsatt holder seg oppe – men der glansen er i ferd med å falme. Kapasitetsutnyttingen er på vei ned, rekrutteringsproblemene avtar og forventningene til produksjonsvekst faller inn i en mer nøktern fase. I en økonomi som lenge har vært drevet av høy aktivitet i bygg, olje og eksportrettet industri, er tonene nå mørkere. Bedriftene peker mot en vinter med lavere aktivitet, og særlig bygg- og anlegg trekker utviklingen ned.
Lavere kapasitetsutnytting og færre rekrutteringsproblemer
Bare én av tre bedrifter rapporterer nå full kapasitetsutnytting – lavere enn tidligere runder og under det historiske gjennomsnittet. Samtidig faller andelen som melder knapphet på arbeidskraft til nivåer nær normalen. Flere virksomheter oppgir at kapasitetsutnyttingen nå ligger under normalen, et tydelig tegn på at økonomien glir fra overoppheting mot nedkjøling.
Dette er et av de mest tydelige struktursignalene i rapporten: Etter flere år med hardt press og mangel på arbeidskraft, normaliserer markedet seg – og det skjer raskt.
Veksten holder seg – men bare frem til nyttår
Bedriftene forventer at samlet produksjon holder seg oppe inn i årets siste kvartal, men svekkes inn i 2026. Dette gjelder særlig industrien og oljeleverandørnæringen, som begge har nedjustert utsiktene. Og på verst tenkelige tidspunkt faller bygg- og anleggsnæringen enda dypere ned i bakken.
Industrien peker på svakere eksportutsikter, økt konkurranse fra Kina, lavere fiskekvoter og lakselusproblematikk. Oljeleverandørene møter fallende etterspørsel etter ferdigstilling av skattepakkeprosjektene, lavere olje- og gasspriser, og internasjonal politisk usikkerhet som forsinker investeringer.
Bygg og anlegg rapporterer om fallende aktivitet både innen anlegg og nybygg. Kommunale prosjekter utsettes eller kanselleres. Boligbyggingen er på historisk lavt nivå, og salget i høst har vært svakere enn ventet. Dette er ikke lenger en midlertidig pause, men en dyp og langvarig brems.
Forbrukerne holder hjulene i gang – for nå
Varehandelen opplever kraftig vekst mot årsskiftet, men av én grunn: elbilkjøp før momsøkningen. Det gir et kraftig løft i omsetningen, men ingen tror det vil vare. Forventningene frem mot våren er klart svakere.
Husholdningsrettede tjenester har fortsatt vind i seilene, spesielt reiseliv. Nordmenn reiser mer, utlendingene kommer tilbake, og antallet gjester utenfor Europa øker. Underholdning, kultur og fritid peker også oppover. Dette er ett av få områder der optimismen er robust.
Likevel er bildet sammensatt: Veksten i privat tjenesteyting virker mer som et lysglimt spredt over en stadig mørkere bakgrunn.
Oljeservice i motbakke
Oljeleverandørene leverer de mest nedslående tallene i hele rapporten. Oppdragsmengden faller, investeringer utsettes og ferdigstilte prosjekter fra de siste års unntaksregime etterlater færre nye oppdrag. Markedet internasjonalt er heller ikke stødig: Asiatiske aktører presser prisene, og politiske signaler – særlig i USA – skaper usikkerhet.
Den sterke veksten som har preget offshoresegmentet er på retrett.
Sysselsettingen kjøles ned
Bedriftene planlegger fremdeles vekst i sysselsettingen, men i betydelig svakere tempo. Bygg og anlegg samt oljeleverandørene forventer nedgang i antall ansatte. Andre næringer øker bemanningen marginalt, men utviklingen hemmes av at mange allerede har ledig kapasitet.
Dette markerer et tydelig taktskifte i arbeidsmarkedet: presset er borte, og bedriftene har fått pusterom.
Lønnsveksten normaliseres – men prisveksten styrer fortsatt
Årets anslag for lønnsvekst er 4,4 prosent og 4,1 prosent neste år. Prisveksten trekkes frem som hoveddriver, ikke mangel på arbeidskraft. Bedriftene opplever arbeidsmarkedet som mindre stramt enn før, og viser til at frontfaget blir førende for oppgjøret – også i 2026, der arbeidstakerne forventer reallønnsvekst etter flere magre år.
Investeringene øker – men kun innen tjenester
For 2026 er det bare én næring som drar investeringene oppover: tjenesteyting. Innen reiseliv planlegges det investeringer i nye lokaler, og i B2B-segmentet oppgraderes IT-løsninger. Industri og varehandel ligger mer eller mindre flatt. Flere industribedrifter avventer nye prosjekter på grunn av svakere lønnsomhet og lavere internasjonal etterspørsel.
Store geografiske forskjeller – Sør på topp, Midt på bunn
Region Sør og Sørvest opplever den sterkeste økonomiske situasjonen, drevet av varehandel og privat tjenesteyting. Midt-Norge er eneste region på nøytral situasjon, mens Øst og Innland ligger svakt over null.
Felles for regionene nederst på listen er én faktor: Bygg- og anleggsnæringen tynger dem betydelig.
KI blir bransjestandard – men kostnaden kan bli færre ansatte
Bruken av kunstig intelligens er nå bred i alle næringer. Bedriftene rapporterer økt effektivitet og bedre lønnsomhet, og de fleste oppgir at KI allerede frigjør tid og reduserer behovet for administrative ressurser. Samtidig melder mange om økt behov for ny kompetanse – ikke færre ansatte, men andre typer ansatte.
Likevel peker samlet nettoeffekt i rapporten mot mindre behov for arbeidskraft totalt. Den teknologiske omstillingen har allerede begynt å bite.
Norges Banks fjerde nettverksrunde i 2025 etterlater liten tvil: Den brede veksten som bar norsk økonomi etter pandemien og gjennom inflasjonstoppen er i ferd med å avta. Kapasitetsutnyttelsen faller, arbeidsmarkedet løsner, industri og olje svekkes, og bygg og anlegg er inne i en historisk lavkonjunktur.
Tilbake står et norsk næringsliv som fortsatt løftes av privat forbruk og tjenesteyting – men disse sektorene kan ikke alene bære økonomien dersom de store motorene fortsetter å svekkes.
Dette er et taktskifte Norges Bank vil merke seg når rentebanen skal tegnes opp for 2026.