Norske virksomheter må fortsatt forholde seg til omfattende krav til bærekraftsrapportering for regnskapsåret 2025, selv om EU har redusert omfanget av slike krav for sine selskaper. Dette skaper utfordringer for bedrifter som trodde de ville få et tidsavgrenset unntak, ifølge en fersk pressmelding fra interesseorganisasjonen Regnskap Norge.
Endringene i EU-regelverket var ventet å føre til forenkling og utsatt innføring av rapporteringsplikter knyttet til bærekraft, men norske myndigheter klarte ikke å gjennomføre nødvendige lovendringer i tide. Resultatet er at norske foretak som er omfattet av kravene til bærekraftsrapportering må levere dette for 2025, slik reglene nå står i norsk rett.
– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen glipper på dette og påfører næringslivet nok en byrde, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. Han uttrykker skuffelse over at norske virksomheter ikke kan nyte godt av det samme unntaket som bedrifter i EU, selv om EU selv har vedtatt å redusere omfanget av rapporteringsplikten. Dette gjelder særlig virksomheter som allerede hadde lagt planer og ressurser inn mot en antatt fritakssituasjon.
EU-kommisjonens vedtak om endringer i reglene for bærekraftsrapportering innebærer at enkelte foretak i EU ikke lenger vil være omfattet av rapporteringsplikten for det kommende regnskapsåret. I Norge blir de samme regnskapspliktige virksomhetene likevel stående med plikten, fordi lovendringer ikke har rukket å tre i kraft. Ifølge Regnskap Norge har det vært tidlige signaler om forenklingsforslag fra EU, noe som kunne ligget til grunn for norsk tilpasning av regelverket, men at dette ikke ble gjort i tide.
Regnskap Norge peker på at dette skaper praktiske utfordringer for bedriftene, både i form av ressursbruk og planlegging. Mange virksomheter har allerede startet arbeidet med bærekraftsrapportering for 2025, og må nå levere kravene selv om EU-regelverket strammes inn. For regnskapsførere og økonomiledere betyr dette merarbeid i en allerede tett budsjettsesong, samtidig som kompetansen og kapasiteten til å håndtere slike rapporteringskrav i mange tilfeller er under press hos mellomstore og mindre foretak.
Samtidig peker organisasjonen også på et mulig håp for 2026. Regjeringen har ifølge meldingen fra Regnskap Norge gitt avklaring på at nødvendige endringer kan være på trappene for å unnta de aktuelle norske foretakene fra kravene for regnskapsåret 2026. Dette vil kreve at Finansdepartementet fremmer forslag om lovendringer som kan innarbeide de samme unntakene som i EU-regelverket.
Saken illustrerer et moment i skjæringspunktet mellom norsk næringspolitikk og internasjonal harmonisering av regler. Norske bedrifter står i realiteten i en overgangsperiode der de fortsatt må møte omfattende krav til bærekraftsrapportering, samtidig som EU beveger seg mot mindre omfattende plikter for samme år. Det reiser spørsmål om både konkurransevilkår for norske foretak og effektiviteten i implementeringen av internasjonale regelverk i norsk rett.
Pressmeldingen fra Regnskap Norge gir et tidlig signal om at implementeringen av EU-regelverket om bærekraftsrapportering kan få uforutsette konsekvenser for norske virksomheter som allerede har begynt arbeidet med rapporteringen for 2025. Samtidig gir den en pekepinn på at det kan komme lettelser fra 2026-regnskapet av, dersom lovendringer kommer på plass.