Høy lønnsvekst, tjenestepriser som sjelden settes ned og forventninger om fortsatt prisvekst gjør veien tilbake til inflasjonsmålet krevende. I høstforedraget på BI forklarte sentralbanksjef Ida Wolden Bache hvorfor Norges Bank fortsatt mener det er behov for en stram pengepolitikk.
Prisveksten har avtatt fra de høye nivåene etter pandemien, men den siste delen av nedgangen har tatt lengre tid enn Norges Bank ventet. Dette var temaet da sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt sitt høstforedrag på BI 8. oktober.
Bache trakk frem tre forklaringer på at inflasjonen har blitt seiglivet. Økte eksportinntekter har bidratt til høyere lønnsvekst, tjenestepriser settes sjelden ned, og flere år med høy inflasjon kan påvirke forventningene til fremtidig prisvekst. Samtidig understreket hun at banken har balansert behovet for å dempe inflasjonen mot hensynet til arbeidsplassene.
Renten skal dempe prisveksten uten å bremse mer enn nødvendig
Foredraget kom etter at Norges Bank i september hevet styringsrenten fra 4,25 til 4,5 prosent. Begrunnelsen var at det var behov for en noe strammere pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
Bankens oppgave er å sikre en prisvekst som over tid ligger nær 2 prosent. Samtidig skal pengepolitikken bidra til høy og stabil sysselsetting. Avveiingen blir krevende når prisveksten holder seg oppe samtidig som deler av økonomien svekkes.
Ved rentebeslutningen i september opplyste Norges Bank at prognosen innebar en rente nær daværende nivå en periode fremover, før den etter hvert skulle avta noe. Med denne utviklingen anslo banken at inflasjonen ville komme ned til 2 prosent i 2029. Dette er en prognose, og renteutsiktene kan endres dersom økonomien utvikler seg annerledes enn ventet.
Eksportbedriftenes inntekter påvirker resten av økonomien
En viktig del av Baches forklaring var at det internasjonale prissjokket etter pandemien hadde to sider for Norge. Importerte varer ble dyrere, men norske eksportbedrifter fikk også bedre betalt. Økte eksportinntekter styrket lønnsevnen og bidro gjennom lønnsdannelsen til kostnadsvekst i andre næringer.
Denne forbindelsen mellom industrien og tjenestenæringene er belyst i en analyse av Norges Bank-økonomene Leif Brubakk og Kåre Hagelund fra 2022. Analysen undersøker hvordan lønnsutviklingen i industrien påvirker ulike private tjenestenæringer.
Forfatterne finner at lønnsutviklingen i frontfaget er den viktigste forklaringsfaktoren også når tjenestenæringene undersøkes hver for seg. Samtidig har næringenes egen lønnsevne betydning i om lag halvparten av dem. Resultatene viser dermed både en tydelig forbindelse til industrilønningene og forskjeller mellom næringene. Analysen er publisert som et Staff Memo, hvor synspunktene står for forfatternes regning.
Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt næringsliv forhandler først og danner en norm for lønnsoppgjørene som følger. Modellen skal bidra til at lønnsveksten er tilpasset det konkurranseutsatte virksomheter kan bære, samtidig som disse kan konkurrere om arbeidskraft med andre deler av økonomien.
For en tjenestebedrift betyr dette at lønnskostnadene må vurderes i en større sammenheng enn virksomhetens egen omsetning. Utviklingen i eksportindustrien kan få betydning også for bedrifter som hovedsakelig selger til norske kunder.
Tjenesteprisene tilpasser seg langsomt
Bache brukte forskjellen mellom bensin og hårklipp for å illustrere hvordan priser kan utvikle seg ulikt. Bensinpriser endres ofte i begge retninger, mens prisen på en frisørtime gjerne står stille før den økes. Når tjenestepriser sjelden settes ned, må lavere prisvekst hovedsakelig komme gjennom færre eller mindre økninger.
Forskningen som foredraget viser til, omfatter også en stor studie av konsumpriser i euroområdet. Studien, publisert i American Economic Journal: Macroeconomics i 2024, bygger på detaljerte prisdata fra elleve land i perioden 2010–2019.
Forskerne dokumenterer at prisendringer varierer betydelig i størrelse, og at justeringer skjer oftere i januar. Studien viser også at det er nødvendig å skille mellom hvor ofte prisene endres, størrelsen på endringene og hvor stor andel som er økninger.
Dette skillet er viktig for å forstå inflasjonen. Prisveksten kan avta selv om prisnivået fortsetter å stige. En tjeneste trenger derfor ikke bli billigere for at den skal bidra til lavere inflasjon enn tidligere. Det er tilstrekkelig at prisen øker langsommere.
Forventningene kan forlenge prispresset
Bache fremhevet også risikoen for at høy inflasjon setter spor i forventningene. Hvis bedrifter legger fortsatt høy kostnadsvekst til grunn når de fastsetter priser, kan det bidra til å holde inflasjonen oppe. Hun understreket samtidig at forskningen ikke gir et entydig svar på hvor stor denne effekten er.
Forventningenes betydning er også omtalt i Norges Banks pengepolitiske håndbok. Troverdighet om inflasjonsmålet er sentralt fordi pengepolitikken virker gjennom beslutninger som husholdninger, bedrifter og finansmarkeder tar om fremtiden. Banken må derfor vurdere både dagens økonomiske utvikling og hvordan renteendringer påvirker utsiktene fremover.
For en bedrift som skal sette en pris for en lengre periode, er dette en konkret problemstilling. Prisen må vurderes opp mot forventede kostnader gjennom avtaleperioden. Usikkerhet om lønn, innkjøp og finansiering kan dermed få betydning for beslutninger som tas før kostnadsøkningene faktisk oppstår.
Energi og kronekurs trekker i ulike retninger
Bakgrunnen for høstforedraget omfatter også nye internasjonale prisimpulser. På pressekonferansen i september viste Bache til at prisene på olje, gass og flere andre råvarer hadde steget siden juni. Norges Bank vurderte at dette ville øke kostnadene for mange norske bedrifter og prisene på importerte forbruksvarer.
Samtidig hadde kronen styrket seg og var sterkere enn banken tidligere hadde lagt til grunn. En sterkere krone trekker isolert sett i retning av lavere prisvekst. Bache pekte også på at høyere renter internasjonalt kan påvirke norske renteutsikter gjennom valutakursen.
Utviklingen innebærer at flere forhold må vurderes samtidig. Lavere prispress fra én kilde kan bli motvirket av høyere kostnader fra en annen. For bedriftene kan utslagene variere med hvor mye de importerer, hvilke markeder de selger til og hvor stor del av kostnadene som er knyttet til arbeidskraft.
Videre renteutvikling avhenger av nye opplysninger
Norges Bank har ikke bundet seg til en bestemt renteutvikling. Ved septemberbeslutningen opplyste banken at sterkere internasjonale prisimpulser kunne gjøre det nødvendig med høyere rente. En raskere nedgang i inflasjonen eller et svakere arbeidsmarked kunne trekke i motsatt retning.
Høstforedraget utdypet dermed de økonomiske mekanismene bak bankens vurderinger. For virksomheter som planlegger investeringer, ansettelser eller nye avtaler, er renteprognosen et relevant utgangspunkt, men den bør vurderes sammen med usikkerheten om kostnader og etterspørsel.
Neste rentebeslutning fra Norges Bank offentliggjøres 5. november.