Antallet ledige stillinger i Norge økte i første kvartal 2026, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utviklingen markerer et brudd med nedgangen som preget deler av 2025, men nivået på etterspørselen etter arbeidskraft er fortsatt lavere enn under toppårene etter pandemien.
SSBs statistikk over ledige stillinger viser at arbeidsmarkedet fortsatt holder et relativt høyt aktivitetsnivå historisk sett, selv om tendensen de siste kvartalene har vært mer avdempet enn tidligere. Gjennom 2022, 2023 og store deler av 2024 opplevde Norge rekordhøy etterspørsel etter arbeidskraft, med over 100.000 ledige stillinger i flere kvartaler. I løpet av 2025 begynte imidlertid nivåene å falle tilbake.
Tallene for første kvartal 2026 peker nå på en moderat oppgang igjen. Det skjer samtidig som flere indikatorer tyder på at arbeidsmarkedet er inne i en overgangsfase med lavere tempo i økonomien og svakere vekst i enkelte næringer.
Fortsatt høy aktivitet – men svakere enn tidligere år
SSB har tidligere vist at gjennomsnittlig antall ledige stillinger falt markant gjennom 2025 sammenlignet med rekordåret 2024. Gjennomsnittet for 2025 lå på rundt 89.700 ledige stillinger per kvartal, ned fra over 101.000 året før.
Økningen i første kvartal i år må derfor sees i lys av et arbeidsmarked som fortsatt er sterkt sammenlignet med nivåene før pandemien, men som ikke lenger er like overopphetet som tidligere.
SSB beskriver utviklingen som et tegn på at etterspørselen etter arbeidskraft fremdeles er høy, men med en tydeligere normalisering enn det næringslivet har vært vant til de siste årene. Statistikken over ledige stillinger måler stillinger som er tilgjengelige for eksterne søkere, enten de lyses ut formelt eller uformelt.
Samtidig øker arbeidsledigheten
Parallelt med utviklingen i ledige stillinger har arbeidsledigheten steget det siste året. SSBs arbeidskraftundersøkelse viste tidligere i år at det i gjennomsnitt var 136.000 arbeidsledige i 2025, en økning på 15.000 personer sammenlignet med året før.
Arbeidsledigheten lå på 4,5 prosent ved inngangen til 2026, ifølge sesongjusterte tall fra SSB.
Utviklingen tyder på at det norske arbeidsmarkedet nå er preget av større bevegelser enn tidligere. Flere går ut av arbeid og inn i ledighet, samtidig som mange fortsatt kommer tilbake i jobb. SSB har omtalt situasjonen som et arbeidsmarked med høy mobilitet og større usikkerhet enn i perioden med rekordlav ledighet.
Enkelte bransjer mer utsatt
Utviklingen varierer også betydelig mellom næringer og regioner. NAV har den siste tiden rapportert om svakere aktivitet innen olje- og gassrelaterte næringer, noe som særlig påvirker industriarbeidere, ingeniører og IKT-yrker i deler av landet.
Samtidig er det fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft i flere tjenesteytende næringer, helsevesenet og deler av privat sektor. Historisk har det norske arbeidsmarkedet vært preget av høy omstillingsevne, og mange virksomheter rapporterer fremdeles om utfordringer med å rekruttere riktig kompetanse.
Tallene fra SSB understreker dermed et todelt bilde av norsk økonomi: Etterspørselen etter arbeidskraft holder seg på et relativt høyt nivå, men veksten er svakere enn tidligere, samtidig som ledigheten gradvis har steget gjennom det siste året.
For norske bedrifter kan utviklingen bety at kampen om arbeidskraften blir noe mindre intens enn under rekordårene etter pandemien, men fortsatt krevende innen spesialiserte fagområder og enkelte bransjer.