Arbeidsledigheten i Norge var på 4,5 prosent i august. Samtidig har flere unge kommet i arbeid siden årsskiftet, mens utviklingen i antall jobber fortsatt er svak. De siste trendtallene fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse viser at 136.000 personer var arbeidsledige i august. Det tilsvarer 4,5 prosent av arbeidsstyrken og er samme nivå som i de tre foregående månedene.
– Andelen arbeidsledige var uendret i august sammenlignet med de tre månedene før, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Tallene tegner dermed et bilde av et forholdsvis stabilt arbeidsmarked. Ledigheten er riktignok høyere enn den var for noen år siden, men den har ikke fortsatt å stige gjennom sommeren.
Ulik utvikling for kvinner og menn
Sammenlignet med januar 2026 var arbeidsledigheten 0,1 prosentpoeng lavere i august. Bak gjennomsnittet skjuler det seg imidlertid en tydelig forskjell mellom kjønnene. Blant kvinner var ledigheten 0,2 prosentpoeng høyere enn i januar. For menn falt den med 0,5 prosentpoeng i samme periode.
Sysselsettingsandelen var omtrent uendret sammenlignet med de tre foregående månedene, men lå 0,3 prosentpoeng høyere enn ved inngangen til året.
– Det er særlig blant de under 25 år at sysselsettingen har økt i løpet av 2026, sier Køber.
Utviklingen blant unge er verdt å merke seg. I 2025 var det nettopp et økt arbeidstilbud blant unge som bidro til å trekke arbeidsledigheten opp. SSBs årstall viste at den samlede ledigheten økte fra 4,0 prosent i 2024 til 4,5 prosent i 2025. At flere under 25 år nå kommer i arbeid, kan derfor være et positivt signal. Samtidig betyr ikke en stabil samlet ledighetsprosent nødvendigvis at etterspørselen etter arbeidskraft er sterk i alle deler av økonomien.
Svak vekst i antall jobber
Registertallene for antall arbeidsforhold viser også begrensede bevegelser. De endelige sesongjusterte tallene viser at antall jobber økte med 0,1 prosent fra juni til juli. Det tilsvarer rundt 3.600 flere jobber.
Dette er en kraftig oppjustering fra de foreløpige julitallene, som viste en nedgang på 0,5 prosent, eller omtrent 16.500 jobber. Ifølge SSB skyldtes avviket i stor grad forsinkelser i rapporteringen i forbindelse med overgangen til Altinn 3 og midlertidig fravær av tvangsmulkt ved manglende levering av a-meldingen.
Helse- og sosialtjenester, transport og lagring samt undervisning var blant næringene som hadde størst bortfall i den foreløpige rapporteringen. Da flere opplysninger kom inn, ble utviklingen endret fra tydelig negativ til svakt positiv. De foreløpige tallene for august viser også en vekst på 0,1 prosent, tilsvarende i underkant av 2.000 jobber. Fra juni til august var det likevel en samlet nedgang på 0,5 prosent.
Transport og lagring hadde den sterkeste oppgangen fra juli til august, med 3.800 flere jobber. Helse- og sosialtjenestene økte med i underkant av 3.200 jobber, mens undervisning fikk rundt 2.400 flere. Forretningsmessig tjenesteyting gikk motsatt vei, med en nedgang på rundt 4.000 jobber. Også personlig tjenesteyting og primærnæringene hadde færre jobber.