REDAKTØRENS LEDER
Sentralbanken og myndighetene har forsøkt å lage et narrativ om at nordmenns forbruk er hovedårsaken bak inflasjonen som har vedvart siden pandemien og som skjøt i fart etter Russlands angrepskrig. Men er det hele sannheten?
At du og jeg drar på butikken å kjører nye klær, reiser på en ferie eller spiser en bedre middag på en restaurant, bidrar ikke nevneverdig til inflasjon. Dette kalles normal økonomisk aktivitet – fordi hvis nordmenn brått hadde sluttet å handle i butikker, spise på restaurant eller reise, ville vi fått økonomisk resesjon noe som heller ikke er å foretrekke.
Grunnen til at inflasjonen virkelig skjøt i været etter Russlands angrepskrig mot Ukraina, var i all hovedsak de dramatiske økte energiprisene som gjorde hele verdikjeden i næringslivet dyrere. Dette kom på toppen av en stor prisvekst som følge av økt etterspørsel under og i kjølvannet av korona-pandemien da sentralbankene satte ned renten til null for å booste økonomien under lockdown-regimet.
Men det er andre ting som bidrar til inflasjon som i lang tid har ligget som en trykkoker særlig her i Norge – nemlig et astronomisk høyt offentlig forbruk som såklart heller ved på inflasjons-bålet og bidrar til økt prisvekst. Dette er selvfølgelig en meget underkommunisert årsak.
Så sentralbanken forsøker å dempe inflasjonen ved å strupe kjøpekraften til vanlige borgere, slik at de må bruke mer av sin disponible inntekt på å betale ned på lånet sitt fremfor å bruke disse pengene på forbruk. Men hjelper denne metoden nevneverdig når man allerede har eksterne inflasjons-faktorer som sentralbanken ikke rår over? Det er et vedvarende energiproblem i Europa som holder energiprisene høye – strøm og gass.
Andre faktorer som holder inflasjonen gående – er alle momenter som fører til at bedriftene overfører prisstigningene de opplever over på sluttbruker. Dette forplanter seg nedover i verdikjeden. Det være seg økte strømpriser, økte drivstoffpriser (som er veldig aktuelt nå), økte skatter, økte avgifter, økte reguleringer – for å nevne noe. Man kan også argumentere med at de økte rentene faktisk også kan bidra til økt inflasjon, fordi bedrifter med gjeld kan overføre den ekstra-kostnaden som økte renter innebærer, over på sluttbruker.
Narrativet om at politikerne står maktesløse ovenfor inflasjons-spøkelset og at det kun er sentralbanken som kan løse dette ved hjelp av økte renter, er rett og slett en løgn. Myndighetene kan gjennomføre mange tiltak som kan bidra til å dempe prisveksten. Dette inkluderer:
Lavere offentlig forbruk
Lavere skatter og avgifter
Færre reguleringer for næringslivet
Vanlig forbruk blant borgerne og normal økonomisk aktivitet er positivt for alle parter i et samfunn. Det holder aktiviteten oppe, bidrar til arbeidsplasser og en velfungerende økonomi. Hvis myndigheter og sentralbanken struper forbruket ved å samtidig sette opp renter, skatter og avgifter i samme klima der det fra før av er høye energipriser som strøm og drivstoff – da vil man oppleve en såkalt stagflasjon, noe vi ser faretruende signaler om nå. Fremdeles økt inflasjon, men samtidig en stagnasjon i økonomien samt økende arbeidsledighet.
Det må unngås for enhver pris. Og myndighetene kan gjøre sitt.