Riksrevisjonen finner vesentlige kontrollsvakheter i sentrale statlige IT-systemer. Kontrollorganet kan ikke bekrefte at regnskapsføringen av rundt 890 milliarder kroner i skatteinntekter er uten vesentlige feil, og kan ikke uttale seg om årsregnskapene til Nav og Forsvarsbygg.
Funnene kommer frem i Riksrevisjonens gjennomgang av statens regnskaper for 2025, presentert 10. november. Kritikken gjelder internkontrollen i virksomheter som står for en stor del av statens inntekter og utgifter. Samtidig retter Riksrevisjonen kritikk mot budsjettpraksisen. Store tilleggsbevilgninger vedtas sent på året og overføres deretter til neste budsjettår. Kontrollorganet omtaler dette som urealistisk budsjettering.
Usikkerhet om skatteinntektene
Hos Skatteetaten har Riksrevisjonen funnet betydelige svakheter i internkontrollen i datasystemene som brukes til innkreving av skatt. Svakhetene gjør at revisorene ikke kan fastslå om regnskapsføringen av skatteinntekter på om lag 890 milliarder kroner er uten vesentlige feil.
Beløpet gjelder inntektene som omfattes av regnskapsusikkerheten. Pressemeldingen oppgir ikke at 890 milliarder kroner er feilført eller gått tapt. Kritikken gjelder manglende grunnlag for å bekrefte regnskapsføringen.
Skjerpet kritikk av Nav
For Nav er konklusjonen strengere enn ved revisjonen av 2024-regnskapet. Den gang tok Riksrevisjonen forbehold på grunn av svakheter i internkontrollen. For 2025 kan kontrollorganet ikke uttale seg om regnskapet.
Ifølge riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen omfatter svakhetene nå flere stønadsområder og vurderes som gjennomgripende for regnskapet.
– Vi er ikke i stand til å bekrefte at regnskapet er uten vesentlig feil, sier han.
Riksrevisjonen betegner det som kritikkverdig at den ikke kan uttale seg om Navs årsregnskap.
Fire av sju forsvarsregnskaper kan ha mangler
Også i Forsvarsbygg er det avdekket vesentlige svakheter i IT-kontrollene. Riksrevisjonen opplyser at den ikke har kunnet gjennomføre nødvendige revisjonshandlinger, og derfor heller ikke kan uttale seg om dette regnskapet. Samlet kan fire av sju årsregnskaper under Forsvarsdepartementet ha feil og mangler. Det gjelder Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell.
Riksrevisoren viser til at forsvarsbevilgningene øker. Han understreker at muligheten til å bekrefte sektorens regnskaper fullt ut er viktig for samfunnets tillit.
Bevilgninger flyttes til neste år
Riksrevisjonens økonomiske analyser viser dessuten at betydelige beløp bevilges helt mot slutten av budsjettåret, før pengene i stor grad overføres til året etter. Ifølge Schjøtt-Pedersen svekker dette sammenhengen mellom budsjettet som vedtas, og ressursene som faktisk brukes.
Analysene viser at tilleggsbevilgningene gjelder mer enn uforutsette hendelser. Bevilgninger til skogvern er blant de største sene tilleggsbevilgningene de siste årene som er blitt overført til neste år.
Kritikken retter seg dermed både mot kontrollen med regnskapsopplysninger og mot hvor realistisk staten planlegger pengebruken innenfor det enkelte budsjettår.
De fleste regnskapene er riktige
Til tross for svakhetene i flere store virksomheter er Riksrevisjonens overordnede vurdering at statens økonomiske styring gjennomgående er god. Av 233 reviderte statlige årsregnskaper er 224 i all vesentlighet riktige, opplyser kontrollorganet.
Nav, Forsvarsbygg og Skatteetaten står imidlertid for en stor del av beløpene i statsregnskapet. Usikkerheten gjelder derfor sentrale deler av statens økonomi, selv om de fleste virksomhetenes regnskaper får en positiv vurdering.