Betalingssystemet må fungere også under alvorlige kriser. Det var et hovedbudskap da Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, holdt foredrag 5. november. Hægeland deltok på Finans Norges Betalings- og digitaliseringskonferanse på Fornebu. I det publiserte foredragsmanuskriptet beskriver han det norske betalingssystemet som effektivt og sikkert, men understreker behovet for investeringer og samarbeid.
Hægeland peker på at økt mobilbetaling og netthandel har gitt internasjonale kort en større andel av kortbetalingene. Han oppfordrer banker som ikke har åpnet for BankAxept i betalingsapper, til å gjøre det. Ifølge Hægeland bidrar et nasjonalt kortsystem med beredskapsløsninger og konkurranse. Han fremhever samtidig at konsentrasjon rundt få globale aktører kan skape avhengigheter.
KI kan endre netthandelen
Foredraget omhandler også KI-agenter som kan finne varer, velge betalingsmåte og betale innenfor kundens rammer. Hægeland mener teknologien kan effektivisere handelen, men peker på risiko for misforståelser og sikkerhetssvakheter. Han viser også til spørsmål om ansvar, autentisering og håndtering av tvister.
Planlegger nytt realtidsoppgjør i 2029
Norges Bank skal knytte realtidsoppgjør i norske kroner til den europeiske TIPS-plattformen i 2029. Banken arbeider også med avklaringer om deltakelse i oppgjørssystemet T2 og tar sikte på en konklusjon tidlig i 2027. Hægeland understreker at tettere europeisk samarbeid ikke endrer Norges Banks ansvar for sikre og effektive oppgjør i norske kroner.
Oppgjørssystemet ligger bak de elektroniske betalingene
Bakgrunnen for utviklingsarbeidet er nærmere beskrevet i Norges Banks rapport Finansiell infrastruktur 2026. Der omtales Norges Banks oppgjørssystem, NBO, som kjernen i betalingssystemet. De fleste elektroniske betalinger i kroner blir i siste instans gjort opp mellom bankene gjennom dette systemet.
Rapporten oppgir at den gjennomsnittlige daglige omsetningen i NBO var 359 milliarder kroner i 2025. Ved utgangen av året hadde 103 banker og andre finansielle foretak konto der.
Norges Bank beskriver driften som stabil, men arbeider samtidig med neste generasjon oppgjørssystem. Vurderingene om europeisk deltakelse omfatter blant annet sikkerhet, nasjonal kontroll og beredskapsløsninger.
Tester nye former for penger og oppgjør
Tokenisering inngår også i utviklingsarbeidet. Begrepet innebærer at en eiendel representeres som en digital enhet i et register basert på blokkjedeteknologi. Teknologien kan blant annet brukes for bankinnskudd og verdipapirer. norges-bank.no
Norges Bank har gjennomført eksperimentell testing i en teknologisk sandkasse. Ifølge bankens beskrivelse omfatter testprogrammet flere betalingsformer, blant annet betalinger mellom privatpersoner med digitale sentralbankpenger og oppgjør mellom banker.
Det omfatter også betalinger med tokeniserte bankinnskudd og oppgjør i tokeniserte sentralbankreserver. Et annet bruksområde er å undersøke hvordan teknologien kan automatisere og effektivisere statsgjeldsforvaltningen. Koden fra sandkassen er offentliggjort for å dele erfaringer og gjøre det mulig for andre å gjennomføre egne eksperimenter. Norges Bank presiserer at den er et læringsverktøy i en tidlig utforskingsfase, og ikke en ferdig løsning.
Har ikke besluttet å innføre digitale sentralbankpenger
Testingen innebærer ikke at Norges Bank har vedtatt å innføre digitale sentralbankpenger. Banken konkluderte i 2025 med at det foreløpig ikke er grunnlag for å innføre slike penger, verken for publikum eller for oppgjør.
Utredningen fortsetter fordi behovet kan endre seg. Norges Bank peker særlig på at økt bruk av tokeniserte verdier kan gjøre nye oppgjørsløsninger aktuelle.
Banken skiller mellom digitale sentralbankpenger som kan brukes av publikum, og digitale sentralbankpenger for oppgjør mellom finansielle aktører. Sistnevnte kan fylle en tilsvarende rolle som dagens sentralbankreserver, men i en annen teknologisk form. Ifølge Norges Banks omtale skal videre testing og samarbeid med aktører i betalingssystemet bidra til å klargjøre mulighetene og konsekvensene før eventuelle fremtidige beslutninger.