Dokumentert inntekt fra egen virksomhet må telle når ukrainere skal vurderes for arbeidsbasert opphold. At næringsinntekt krever en annen kontroll enn lønn, er ingen holdbar begrunnelse for å utelukke den. Norge trenger også menneskene som skaper arbeidsplassene.
Foto: Klaus Jakobsen
Kommentar: Dr. Glenn Agung Hole, førsteamanuensis og institusjonell økonom, innhold står for skribentens regning
Iryna Horbachova har startet kunstverksted i Osen. Hun lager smykker og dekorasjoner og arbeider som leder for ungdomsklubben. Familien ønsker å bli i lokalsamfunnet som har tatt imot dem. Men inntekten fra virksomheten hennes skal etter regjeringens forslag ikke telle med når grunnlaget for den nye oppholdsordningen vurderes. Overfor NRK begrunner arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng dette med at næringsinntekt er vanskelig å kontrollere. [1]
Det svaret er ikke godt nok. Når en person bygger opp en virksomhet og skaffer seg kunder, må myndighetene kunne vurdere inntekten på en forsvarlig måte. Administrativt merarbeid kan begrunne bestemte dokumentasjonskrav. Det bør overhodet ikke brukes som en generell unnskyldning for å sette selvstendig næringsdrivende utenfor.
Dette er et av spørsmålene jeg allerede har tatt opp i mitt høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I innspillet datert 3. oktober drøfter jeg hvordan inntektsregler, datagrunnlag og saksbehandling virker sammen. Min innvending er at en ordning som skal fremme selvforsørgelse, må kunne gjenkjenne reell økonomisk aktivitet også når den foregår i et enkeltpersonforetak. [2]
Forslaget gjelder en ny oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold. Å falle utenfor denne særordningen betyr ikke i seg selv at dagens kollektive beskyttelse opphører. Det gjør likevel avgrensningen alvorlig: Den kan stenge en mer langsiktig vei til opphold for mennesker som arbeider og bygger virksomhet her. [3]
I mitt høringssvar peker jeg på et konkret utgangspunkt: Opplysninger om næringsinntekt finnes allerede digitalt hos Skatteetaten. Etaten har dessuten en tjeneste, Næringsspesifikasjon API, som kan levere opplysninger enkeltpersonforetak og selskaper har rapportert gjennom skattemeldingen. Fravær fra a-ordningen er ikke fravær fra Skatteetaten. [2; 4]
Dette betyr ikke at en ferdig løsning for UDI allerede eksisterer. Årsopplysninger om næringsinntekt dekker ikke automatisk en rullerende tolvmånedersperiode. Tilgang, rettsgrunnlag og nødvendige kontrollrutiner må avklares. Omsetning må heller ikke forveksles med inntekten innehaveren faktisk kan forsørge seg av. Nettopp disse forskjellene behandler jeg i høringssvaret. [2]
Men det er et stort sprang fra å identifisere slike utfordringer til å utelukke næringsinntekt kategorisk. Regjeringen bør vise hvilke løsninger som er vurdert, hvilke opplysninger som mangler, og hva forsvarlig kontroll vil koste. En generell henvisning til at noe er vanskelig å kontrollere, er ikke en tilstrekkelig utredning av alternativene.
Problemet ligger også i selve kvalifikasjonsvilkåret. Lovutkastet krever at søkeren er i et ansettelsesforhold. Det hjelper derfor ikke bare å gjøre næringsinntekten synlig i et datasystem. Skal selvstendig næringsdrivende omfattes på egne meritter, må både inntektsregelen og kravet til kvalifiserende aktivitet endres. Dette skillet er uttrykkelig omtalt i mitt høringssvar. [2; 3]
Som institusjonell økonom er jeg opptatt av hva slike regler gjør med menneskers valg. En ukrainsk gründer kan ha kompetanse, kunder og en virksomhet under oppbygging. Dersom utsiktene til mer varig opphold knyttes til ansettelse hos andre, får vedkommende et sterkt insentiv til å prioritere bort egen bedrift. Slik kan regelverket svekke nettopp den selvforsørgelsen regjeringen ønsker å fremme.
Norge har bruk for entreprenører som oppdager udekkede behov og tar risikoen ved å tilby noe nytt. Det gjelder også små virksomheter innen håndverk, tjenester og handel. For et lokalsamfunn kan én ny bedrift bety at en tjeneste blir tilgjengelig, at andre leverandører får oppdrag, og etter hvert at flere får arbeid. Disse mulighetene forsvinner fra vurderingen dersom integrering bare forstås som å fylle en eksisterende stilling.
Erfaringer fra andre land viser at dette potensialet er konkret. En studie publisert av CEPR finner at ukrainere registrerte 38 833 virksomheter i Polen i 2022 og 2023, tilsvarende syv prosent av alle nye registreringer. Tallet omfatter ukrainere generelt, ikke utelukkende flyktninger. I forskernes spørreundersøkelse oppga imidlertid 58 prosent av de ukrainske gründerne som etablerte seg etter invasjonen, at de var registrert som flyktninger. Studien finner også at ukrainske etableringer bidro til flere polske etableringer. [5]
I Storbritannia finnes tilsvarende eksempler på at mennesker som har flyktet, skaper arbeid for andre. Newham kommune i London fortalte i februar 2025 om bakeriet Payava. Eierne Valentyna og Pavel hadde måttet forlate bakerivirksomheten sin i Ukraina. Etter å ha bygget opp virksomhet i London hadde de ansatt tre andre bakere. [6]
Danmark har valgt å utvikle denne kapasiteten gjennom målrettet støtte. I februar 2026 bevilget danske myndigheter ytterligere tre millioner danske kroner til The European-Ukrainian Hub. Ifølge Erhvervsministeriet hadde innsatsen allerede gitt over 1 700 ukrainere kompetanseløft rettet mot å starte egen virksomhet. Dette er deltakere i kompetanseutvikling, ikke et dokumentert antall nyetablerte bedrifter. Men satsingen viser at entreprenørskap behandles som en vei til selvforsørgelse og som kompetanse for en fremtidig gjenoppbygging av Ukraina. [7]
Landene har ulike oppholdsregler, og eksemplene gir ingen automatisk fasit for norsk utlendingspolitikk. De viser likevel hvorfor vi må se ukrainere også som mulige bedriftseiere og arbeidsgivere. Det finnes dyktige entreprenører blant dem som har kommet. Norge trenger evnen deres til å skape verdier, og vi bør innrette systemet slik at den kan brukes.
Dette handler om institusjonell kapital: forutsigbare regler, tillit og en forvaltning som gjør det mulig å omsette kompetanse i varig økonomisk deltakelse. En kommune kan hjelpe en familie inn i lokalsamfunnet og støtte etablering av virksomhet. Dersom statens oppholdsregler samtidig gjør næringsinntekten irrelevant, trekker institusjonene i forskjellige retninger. Den lokale innsatsen får dårligere vilkår for å gi varige resultater.
Osen illustrerer hva som står på spill. Ifølge NRKs reportasje arbeider ukrainere i kommunen og næringslivet, og ordføreren beskriver deres betydning for lokalsamfunnet. [1] En samfunnsøkonomisk vurdering må derfor omfatte mer enn kostnaden ved UDIs saksbehandling. Den må også undersøke hva svekket etableringsvilje og usikkerhet om videre opphold kan bety for bedrifter og kommuner.
I høringssvaret etterspør jeg en samlet vurdering av datadekning, inntektsdefinisjon, risiko og kontrollkostnader. Jeg understreker også at utilstrekkelige opplysninger ikke er det samme som null inntekt. [2] Et system må kunne håndtere manglende eller forsinkede data uten å gjøre den næringsdrivendes økonomiske aktivitet usynlig.
Regjeringen bør derfor åpne for at dokumentert næringsinntekt kan inngå, også i kombinasjon med lønnsinntekt. Kontrollen må bygge på et tydelig inntektsbegrep og dokumentasjon som dekker den relevante perioden. Når tilstrekkelige data foreligger, kan digital innhenting og beregning effektivisere behandlingen. Saker som krever flere opplysninger, må ha en reell vei til individuell vurdering.
Det er fullt mulig å stille krav til selvforsørgelse og samtidig anerkjenne entreprenørskap. Kravene må da handle om reell og etterprøvbar inntekt. At inntekten kommer fra egen virksomhet, er i seg selv ingen god grunn til å se bort fra den.
Regjeringen har fortsatt anledning til å endre forslaget. Den bør bruke den til å gi mennesker som Iryna en rettferdig vurdering av det de faktisk bidrar med. Norge trenger også dem som skaper sin egen arbeidsplass.
Kilder til redaksjonen
[1] NRK, Rita Kleven, 29. oktober 2026. «67.000 ukrainere kan få nei til opphold i Norge: – Mange er bekymret».
[2] Glenn Agung Hole, 3. oktober 2026. Høringssvar om særordning for overgang til arbeidsbasert opphold, sak 26/2992. Særlig punkt 1–4 og 12.
[4] Skatteetaten. Offisiell dokumentasjon for Næringsspesifikasjon API.