Norske industrieksportører tilpasser prisene til konkurrentene, ifølge en forskningsstudie fra SSB. Forskerne beregner også at eksportetterspørselen er mer prisfølsom enn det som legges til grunn i flere norske makroøkonomiske modeller.
Når utenlandske konkurrenter endrer prisene, får det betydning for norske eksportørers prissetting. Det er et hovedfunn i en studie av norsk industrieksport i perioden 1999–2024. Forskerne Thomas von Brasch, Arvid Raknerud og Trond Christian Vigtel har utviklet en metode som beregner både hvor følsom eksportetterspørselen er for prisendringer, og hvordan eksportørenes priser reagerer på konkurrentenes priser.
Studien er publisert i oktober 2026 i Statistisk sentralbyrås serie Discussion Papers. Serien presenterer pågående forskning og analyser. Synspunktene og konklusjonene i arbeidet er forfatternes egne.
Finner tilpasning til konkurrentenes priser
I hovedberegningen anslår forskerne at én prosent høyere konkurrentpriser er forbundet med om lag 0,51 prosent høyere norske eksportpriser, når øvrige forhold i modellens prisligning holdes uendret. Dette målet, som forskerne kaller elastisiteten for strategisk komplementaritet, er statistisk signifikant. Resultatet støtter at eksportørene tilpasser prispåslagene til konkurranseforholdene, fremfor å holde påslaget over marginalkostnaden konstant.
Et prispåslag beskriver her forholdet mellom salgsprisen og kostnaden ved å produsere en ekstra enhet. Et konstant prispåslag innebærer at prisen følger denne kostnaden med et fast forhold. Med strategisk prissetting kan også konkurrentenes priser påvirke hvilket påslag eksportøren velger.
Forskernes resultat gjelder beregninger på produktgruppenivå. Det beskriver ikke hvordan hver enkelt eksportbedrift setter prisene sine.
Beregner høyere prisfølsomhet
Forskerne anslår eksportpriselastisiteten til 4,42. I modellens etterspørselsrelasjon innebærer det at én prosent høyere norsk eksportpris gir om lag 4,4 prosent lavere etterspurt volum, dersom konkurrentenes priser og øvrige etterspørselsforhold holdes uendret.
Dette er et beregnet forhold innenfor modellen, ikke en prognose for virkningen av en konkret prisøkning. Dersom konkurrentene samtidig endrer prisene, eller etterspørselen i markedet endres, vil også det påvirke utfallet. Anslaget er høyere enn verdiene på mellom 0,5 og 1,5 som forfatterne viser til i sentrale makroøkonomiske modeller hos Norges Bank, SSB og Finansdepartementet.
Forskerne peker på tidligere forskning som viser at beregninger basert på samlede tall kan undervurdere prisfølsomheten når forskjeller mellom sektorer ikke kommer tydelig frem. Samtidig ligger studiens anslag innenfor den øvre delen av usikkerhetsintervallet i en tidligere undersøkelse basert på norske mikrodata.
Kombinerer norske tolldata med internasjonal handel
Analysen bygger på norske tolldeklarasjoner og internasjonale handelsdata fra CEPII-BACI-databasen. Forskerne bruker opplysninger om eksportverdi, mengde og mottakerland for å beregne pris- og mengdeutvikling. Utvalget er avgrenset til eksport fra foretak i industrinæringen. Beregningene gjennomføres på produktgrupper og omfatter 6.007 observasjoner av produktgrupper i ulike år.
Prisene er i hovedsak uttrykt i mottakerlandenes valuta. Dermed undersøkes norske priser og konkurrentpriser slik de måles i markedet der varene selges.
Som mål på pris bruker forskerne eksportverdien delt på eksportert mengde. Dette er en beregnet enhetsverdi, som benyttes fordi datagrunnlaget ikke inneholder direkte prisobservasjoner for hver transaksjon.
Utvikler en metode som tar hensyn til konkurransen
Et sentralt formål med studien er å videreutvikle metoden for å beregne eksportens prisfølsomhet. Ifølge forfatterne bygger standardmetoder av typen de undersøker, på en antakelse om konstante prispåslag. Dersom eksportørene i stedet tilpasser prisene strategisk til konkurrentene, kan denne antakelsen gi misvisende beregninger.
Den nye metoden tar hensyn til både konkurrentenes priser og mengder. Den gjør det mulig å beregne eksportens prisfølsomhet og tilpasningen til konkurrentprisene samtidig, uten å være avhengig av et særskilt naturlig eksperiment.
Metoden bygger likevel på forutsetninger om hvordan etterspørsel, kostnader og konkurranseforhold kan skilles fra hverandre i dataene. Resultatene må tolkes innenfor dette rammeverket.
Resultatene varierer mellom beregningene
Forskerne undersøker flere alternative beregningsmåter for å vurdere hvor følsomme resultatene er.
Når de endrer vektingen i pris- og mengdeindeksene, ligger anslagene for eksportpriselastisiteten mellom 4,42 og 4,73. Målet på tilpasning til konkurrentprisene varierer mellom 0,29 og 0,51. I én variant, der vektene holdes fast på verdiene fra starten av perioden, er dette målet ikke statistisk signifikant.
Forskerne undersøker også om prisene beveger seg sammen fordi norske eksportører og konkurrentene møter de samme økonomiske forholdene. Når de kontrollerer for prisveksten i mottakerlandene, er hovedresultatene tilnærmet uendret.
I en annen kontrollberegning utelates blant annet olje og gass, sjømat, metaller og flere råvaregrupper. Da faller anslaget for eksportpriselastisiteten til 3,59, mens målet på tilpasning til konkurrentprisene blir 0,46. Begge er fortsatt statistisk signifikante.
Usikkerhet rundt størrelsen på utslagene
Hovedanslaget på 4,42 har et beregnet 95 prosents usikkerhetsintervall fra 2,99 til 5,84. For tilpasningen til konkurrentprisene går intervallet fra 0,28 til 0,91.
Intervallene viser at det er usikkerhet om hvor store sammenhengene er, selv om hovedberegningen gir statistisk støtte til både prisfølsom eksportetterspørsel og tilpasning til konkurrentenes priser.
Forfatterne konkluderer med at varierende prispåslag har betydning for hvordan internasjonale handelsmodeller bør beregnes og tolkes. Studien gir ikke egne anslag for små og mellomstore bedrifter eller konkrete anbefalinger om hvilken pris en enkelt eksportør bør velge.