Andelen forbrukere som oppgir å ha betalt regninger etter forfall, har økt fra 24 til 29 prosent på ett år. Samtidig har over halvparten lånt penger eller brukt kredittkort for å betale en regning, viser en undersøkelse fra Intrum. Etter to år med nedgang øker omfanget av forsinkede betalinger blant europeiske forbrukere. Det fremgår av European Consumer Payment Report 2026, som Intrum publiserte i september.
I undersøkelsen oppgir 29 prosent at de har betalt minst én regning for sent de siste tolv månedene. I fjorårets undersøkelse var andelen 24 prosent. Økningen er dermed på fem prosentpoeng.
Flere bruker lån og kredittkort
Til sammen 56 prosent av respondentene oppgir at de har lånt penger eller brukt kredittkort for å betale en regning de siste seks månedene. Ifølge Intrum er dette den høyeste andelen siden 2019.
Selskapet understreker at enkeltstående forsinkelser eller sporadisk bruk av kreditt ikke i seg selv innebærer at en husholdning har økonomiske problemer. Samtidig viser undersøkelsen en økning i både forsinkede betalinger og bruk av lån til å dekke regninger.
Oppgangen i forsinkede betalinger er særlig knyttet til forbrukere som oppgir mellom to og fire forsinkelser, fremfor dem som gjennomgående ikke betaler ved forfall.
Store forskjeller mellom landene
Tyskland har den høyeste andelen respondenter som oppgir å ha betalt en regning for sent, med 53 prosent. Deretter følger Sveits med 39 prosent og Frankrike med 37 prosent. Den tyske andelen har økt fra 26 prosent i 2025. Intrum skriver at det foreløpig er for tidlig å fastslå om økningen er uttrykk for en varig utvikling.
Til sammenligning oppgir 11 prosent av respondentene i Nederland at de har betalt minst én regning for sent. Intrum knytter mye av økningen i Tyskland til flere tilfeller av enkelte betalingsforsinkelser, fremfor vedvarende manglende betalingsevne.
Flertallet oppgir fortsatt økonomisk trygghet
Samtidig svarer 80 prosent at de er trygge på at de kan dekke nødvendige utgifter som mat og drivstoff. Syv av ti oppgir at de er trygge på at de kan forsørge familien, mens 71 prosent sier at de kan dekke en uventet utgift på 400 euro.
Tryggheten er lavere når spørsmålene gjelder økonomien på lengre sikt. Under halvparten, 47 prosent, mener at de kan leve uten å bekymre seg for penger.
Økonomiske problemer påvirker kontakten med kreditorer
Blant respondentene som strever med å betale ned gjeld, oppgir én av fire at de unngår å tenke på eller håndtere gjelden fordi den økonomiske situasjonen gjør dem engstelige.
Undersøkelsen viser også forskjeller mellom forbrukergrupper. De som klassifiseres som økonomisk sårbare, oppgir langt oftere enn de mest økonomisk robuste at de unngår å kontrollere kontosaldo, åpne regninger eller svare på henvendelser fra kreditorer.
Norge er blant de undersøkte landene
Rapporten bygger på en nettbasert spørreundersøkelse blant 20 000 personer i 20 europeiske land, inkludert Norge. Datainnsamlingen ble gjennomført fra 9. juli til 20. august 2026. FT Longitude sto for undersøkelsen, med datainnsamling utført av SG Analytics.
Hvert land er representert med 1 000 respondenter over 18 år som helt eller delvis har ansvar for egen eller husholdningens økonomi. Utvalgene er satt sammen med kvoter for alder og kjønn og kontroll for geografisk fordeling.
De samlede europeiske resultatene er ikke vektet etter landenes befolkningsstørrelse. Hvert land teller like mye i totalen. Tallene er basert på respondentenes egne opplysninger om økonomi og betalingsatferd, og gjelder forbrukere, ikke betalinger mellom virksomheter.