En mer oppsplittet verdensøkonomi kan gjøre det vanskeligere å holde prisveksten under kontroll. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache peker på internasjonal uro og usikkerhet om hvordan økonomiske sjokk virker.
Geopolitiske spenninger, handelshindringer og forstyrrelser i energimarkedene kan gi større og hyppigere økonomiske sjokk, ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Også klimaendringer, energiomstilling og kunstig intelligens kan endre økonomien, men omfanget og tempoet er usikkert.
Bache understreker at kraftige forstyrrelser kan kreve sterkere pengepolitiske reaksjoner enn enkle renteregler skulle tilsi. Samtidig må sentralbankene balansere inflasjonsbekjempelsen mot hensynet til aktivitet og sysselsetting.
Innlegg på internasjonal sentralbankkonferanse
Budskapet ble fremført under den 25. årskonferansen til Bank for International Settlements (BIS) i Basel i Sveits 26. juni 2026. Konferansen samlet sentralbanksjefer, forskere og tidligere offentlige beslutningstakere til diskusjoner om sentralbankenes rolle og finansiell stabilitet i en mer oppsplittet verdensøkonomi.
Bache deltok i en paneldiskusjon om pengepolitikk. Innleggene fra panelet ble publisert 19. oktober i BIS Paper 176. Publiseringsdatoen er dermed nær fire måneder senere enn tidspunktet for konferansen. BIS publiserer også forskningsarbeider som ble presentert under arrangementet, blant annet om inflasjon etter Iran-krigen og bruk av geoøkonomisk press.
Vil forstå inflasjonsforventningene bedre
Bache etterlyser mer kunnskap om hvordan inflasjonsforventninger dannes og påvirker lønninger og priser. Norske undersøkelser viste ifølge innlegget at husholdninger og bedriftsledere ventet høyere prisvekst på lang sikt enn økonomer og partene i arbeidslivet.
Hun fremhever også betydningen av å forstå hvordan valutakursendringer påvirker forventningene i små, åpne økonomier.
I Pengepolitisk rapport 2/2026, som dannet bakteppet for innlegget i juni, beskrev Norges Bank risikoen for at langvarig høy prisvekst kunne påvirke planleggingen til husholdninger og næringsliv. Dersom forventninger om høy inflasjon festet seg, kunne prisveksten bli mer seiglivet og vanskeligere å få ned.
Rapporten viste at tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen var 3,1 prosent i mai. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var veksten 3,4 prosent. Inflasjonsmålet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent.
Oljeprisen gir andre utslag i Norge
Bache viser til at høyere energipriser både øker kostnadene og kan stimulere petroleumsinvesteringene i Norge. Dermed skiller virkningene seg fra dem i mange energiimporterende land.
Hun viser også til forskning fra Norges Bank som finner at energiprissjokk har fått mindre negativ virkning på den økonomiske aktiviteten i avanserte økonomier over tid.
Juniutgaven av Pengepolitisk rapport beskrev hvordan stengingen av Hormuzstredet hadde løftet energi- og råvareprisene og skapt usikkerhet om den internasjonale utviklingen. Norges Bank ventet svakere vekst hos handelspartnerne, samtidig som økte forsvarsutgifter og investeringer i kunstig intelligens og infrastruktur trakk i motsatt retning.
Rentevurderingene gjaldt situasjonen i juni
Da Bache holdt innlegget, hadde Norges Bank hevet styringsrenten fra 4 til 4,25 prosent i mai. Hun viste til at prisveksten hadde vært over målet lenge, og at banken var særlig oppmerksom på økende inflasjonspress.
På rentemøtet 17. juni hadde komiteen enstemmig vedtatt å holde renten uendret. Prognosen som ble lagt frem den gangen, indikerte en styringsrente i overkant av 4,5 prosent ved årets slutt.
Norges Bank understreket samtidig at renteutviklingen ville avhenge av økonomien. Mer vedvarende prispress kunne gi høyere rente, mens svakere arbeidsmarked eller raskere nedgang i inflasjonen kunne trekke renten ned sammenlignet med prognosen. Dette var vurderingene fra juni, ikke nye renteprognoser ved publiseringen av talen i oktober.