Leserinnlegg av Brage Baklien, politisk seniorrådgiver Virke
I statsbudsjettet for 2027 velger regjeringen nok en gang å verne om den særnorske formuesskatten. Enhver regjering i Norge bør imidlertid måles på evnen til å skape nye arbeidsplasser som velferden er bygget på. Regjeringen er ikke først og fremst en Robin Hood som tar fra de rike og gir til de fattige, men en regjering som verken skaper nok arbeidsplasser eller omstiller norsk arbeidsliv.
I årevis har bedriftseiere i hele landet oppfylt sin del av samfunnskontrakten. De har investert, tatt risiko, skapt arbeidsplasser og betalt en stadig større skatteregning. Til gjengjeld behandles norske eiere og deres familier som et ulikhetsproblem.
Lokale norske bedriftseiere må hvert år ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, mens utenlandske eiere i stedet kan bruke pengene til å investere i bedriften og skape videre vekst. Mens Sverige, Finland og Danmark for lengst har fjernet formuesskatten, insisterer Norge på å beholde den. Formuesskatten er ikke engang en skatt på en reell inntekt og må til og med betales når bedriften går med dundrende underskudd.
Det er ikke rart at mange fristes av bedre rammevilkår i våre naboland. Siden 2021 har andelen av de store norske formuene som styres fra utlandet økt fra 24 til 55 prosent. Resultatet er at stadig mer av norsk næringsliv eies og styres fra internasjonale finanssentre som New York, Shanghai og Zürich i stedet for av norske eiere som tar langsiktig ansvar i Norge.
Nå ligger ansvaret hos Stortinget. Bruddet på samfunnskontrakten vil bli stående dersom de sier seg fornøyde med kosmetiske endringer.