Drivstoffprisene steg med 27,7 prosent fra august til september. SSB har aldri målt en større månedsøkning for denne varegruppen. Oppgangen kom da de midlertidige avgiftskuttene opphørte, samtidig som prisene før avgifter økte.
Drivstoff ble kraftig dyrere i september. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene steg med 27,7 prosent på én måned – den største månedsendringen som er registrert for drivstoff i konsumprisindeksen.
SSB peker på to årsaker: De midlertidige kuttene i drivstoffavgiftene opphørte 1. september, og bensin- og dieselprisene steg også før avgiftene ble lagt til.
Prisøkningen bidro til å løfte den samlede prisveksten. Konsumprisindeksen, KPI, steg med 0,5 prosent fra august til september. Prisene var dermed 3,4 prosent høyere enn i september i fjor, mot en tolvmånedersvekst på 3,3 prosent i august.
Avgiftene tilbake samtidig som drivstoffet ble dyrere
Rekordøkningen kom altså fra både avgiftsendringer og høyere priser uten avgifter. SSBs artikkel oppgir ikke hvor mye hver av disse faktorene bidro til månedsøkningen.
For virksomheter som bruker mye drivstoff, er utviklingen særlig relevant. Transportører, håndverkere og andre bedrifter med omfattende kjøring er avhengige av drivstoff for å utføre oppdragene sine.
KPI måler imidlertid prisene husholdningene betaler. Økningen på 27,7 prosent er derfor ikke et mål på hvordan drivstoffkostnadene har endret seg i hver enkelt bedrift. Innkjøpsavtaler, drivstofftype og avgiftsbehandling kan gi andre utslag.
Strømprisene dempet den samlede prisveksten
Selv om drivstoffprisene steg rekordmye, var økningen i den samlede tolvmånedersveksten begrenset.
– Til tross for kraftig vekst i drivstoffprisene den siste måneden ser vi at den generelle prisveksten holder seg relativt stabil fra august til september, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.
Strømprisene bidro til å dempe veksttakten. Elektrisitet inkludert nettleie ble 0,1 prosent dyrere fra august til september. I samme periode i fjor steg prisene med 3,4 prosent.
Strømmen ble dermed litt dyrere på månedsbasis, men den langt svakere økningen enn året før trakk ned tolvmånedersveksten i KPI.
SSB viser også til at flere husholdninger har valgt Norgespris. Det gjør at endringer i markedsprisene i mindre grad slår ut i strømutgiftene til husholdningene som omfattes av ordningen.
Underliggende prisvekst sto stille
Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, var 3,0 prosent i september. Det er samme tolvmånedersvekst som i august.
KPI-JAE er justert for avgiftsendringer og holder energivarer utenfor beregningen. Rekordhoppet i drivstoffprisene inngår derfor ikke på samme måte i dette målet.
Fra august til september steg KPI-JAE med 0,2 prosent. Lavere priser på møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo bidro til å dempe veksten. Denne varegruppen falt med 2,3 prosent på én måned.
Passasjertransport med båt ble også billigere. Prisene falt med 11 prosent etter at sommertakster opphørte ved utgangen av august.
Matprisene falt mindre enn i fjor
Matvareprisene gikk ned med 0,7 prosent fra august til september. Likevel bidro utviklingen til å holde tolvmånedersveksten oppe.
Forklaringen er at matprisene falt mer i samme periode i fjor, da nedgangen var 1,2 prosent. Tolvmånedersveksten for matvarer steg dermed til 2,2 prosent i september.
Det illustrerer hvorfor et prisfall én måned ikke nødvendigvis betyr at den årlige prisveksten avtar. Utviklingen avhenger også av hva som skjedde i sammenligningsmåneden året før.
Alkoholfrie drikkevarer på sitt høyeste prisnivå
Prisene på alkoholfrie drikkevarer steg med 4,0 prosent fra august til september. Ifølge SSB har varegruppen aldri hatt et høyere prisnivå.
Kaffe var blant produktene som steg mest, med en oppgang på 14,1 prosent. Økningen kom etter et kraftig prisfall i august og brakte prisnivået tilbake til nesten samme nivå som i juli.
SSB vurderer dette som et tegn på at prisfallet i august i stor grad skyldtes midlertidige tilbudskampanjer.