Styringsrenten er satt opp fra 4,25 til 4,50 prosent. Selv om den underliggende prisveksten har vært lavere enn ventet gjennom sommeren, mener Norges Bank at bedriftenes kostnader, internasjonale råvarepriser og vedvarende høye inflasjonsforventninger gjør det nødvendig å stramme inn. Renten kan bli liggende på dagens nivå en tid fremover.
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok enstemmig renteøkningen på møtet 23. september. I Pengepolitisk rapport 3/2026 skriver komiteen at prisveksten fortsatt er klart over målet på 2 prosent, og at det trengs en noe strammere pengepolitikk for å få den ned innen rimelig tid.
Beslutningen er tatt på et tidspunkt da norsk økonomi allerede vokser sakte. Norges Bank anslår en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 0,9 prosent i år, ned fra 1,7 prosent i fjor. Banken understreker at den ikke ønsker å bremse økonomien mer enn nødvendig, men vurderer risikoen for langvarig høy prisvekst som stor nok til å heve renten med 0,25 prosentpoeng.
Samlet prisvekst høyere enn ventet
Prisveksten i Norge har ligget rundt 3 prosent de siste to årene. I august var konsumprisindeksen (KPI) 3,3 prosent høyere enn ett år tidligere. Det var mer enn Norges Bank hadde anslått. Endringer i nettleien og høyere priser på bensin og diesel bidro til oppgangen.
Bildet er samtidig sammensatt. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), var 3,0 prosent i august. Dette målet har gjennom sommeren utviklet seg svakere enn Norges Bank ventet. Prisveksten på importerte konsumvarer har også avtatt mer enn anslått.
Sentralbanken tolker likevel ikke sommertallene som et tilstrekkelig tegn på at inflasjonen raskt er på vei tilbake til målet. Høy prisvekst på tjenester og husleier holder den underliggende inflasjonen oppe. Norges Bank venter en årsvekst på 3,0 prosent i KPI-JAE i år og 3,3 prosent i samlet KPI.
Bedriftenes kostnader kan holde prisene oppe
Et sentralt punkt i rapporten er kostnadsutviklingen i næringslivet. Lønningene har de siste årene steget mye sammenlignet med produktiviteten. Det har gitt sterk kostnadsvekst i bedriftene, som Norges Bank mener fortsatt kan slå ut i prisene på norskproduserte varer og tjenester.
Sentralbanken anslår at lønnsveksten avtar fra 4,9 prosent i fjor til 4,4 prosent i år og 4,0 prosent neste år. Lavere lønnsvekst vil etter hvert kunne dempe prispresset, men virkningen av tidligere kostnadsøkninger kan vedvare.
Norges Bank trekker også frem forventningene til fremtidig prisvekst. De har falt fra toppen i 2023, men har ikke avtatt videre det siste året. Særlig husholdninger og næringslivsledere har fortsatt høye forventninger. Dersom bedrifter legger til grunn at kostnader og priser vil fortsette å stige raskt, kan det bidra til at inflasjonen blir mer seiglivet.
Konflikten i Midtøsten gir nye prisimpulser
Utviklingen utenfor Norge gjør rentevurderingen mer usikker. Ifølge rapporten har konflikten i Midtøsten bidratt til høyere priser på olje, gass og raffinerte produkter siden juni. Også flere andre råvarer har blitt dyrere. Norges Bank peker på at dyrere energi og innsatsvarer både kan øke norske bedrifters kostnader og bremse nedgangen i prisene på importerte varer.
Rapporten omtaler også stigende priser på viktige landbruksprodukter. En varm og tørr sommer og værfenomenet El Niño nevnes som mulige bidrag. Hvor lenge disse prisimpulsene varer, er usikkert.
Samtidig har kronen styrket seg mer enn Norges Bank la til grunn i forrige rapport. En sterkere krone gjør importerte varer billigere målt i norske kroner og trekker dermed i retning av lavere prisvekst. Norges Bank beskriver med andre ord krefter som virker begge veier, men vurderer samlet at inflasjonsutsiktene noe frem i tid ikke er vesentlig endret.
Svak vekst i økonomien
Renten har allerede bidratt til å dempe aktiviteten i fastlandsøkonomien, skriver Norges Bank. Veksten har vært lav gjennom første halvår, mens husholdningenes konsum har avtatt så langt i år etter å ha økt de to foregående årene.
Norges Bank anslår en konsumvekst på 0,8 prosent i 2026. Banken venter likevel at forbruket tar seg opp utover høsten og øker med 2,6 prosent neste år, blant annet fordi husholdningenes kjøpekraft bedres. Rapporten understreker at dette er usikkert: Nasjonalregnskapet viser svakt vare- og tjenestekonsum og økt sparing, mens bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder om god etterspørsel fra husholdningene.
Boligbyggingen er fortsatt lav, men fallet i boliginvesteringene har stoppet opp. Norges Bank venter en moderat oppgang fra neste år. Samtidig anslår banken at petroleumsinvesteringene faller i år, etter at flere store utbyggingsprosjekter er avsluttet eller nærmer seg slutten.
Ledigheten ventes å øke noe
Arbeidsmarkedet har så langt holdt seg relativt stabilt. Sysselsettingen har fortsatt å øke, og i august var 2,1 prosent av arbeidsstyrken registrert helt ledige hos Nav, justert for normale sesongvariasjoner.
Norges Bank mener likevel at kapasitetsutnyttingen i økonomien nå er litt under et normalt nivå. Færre bedrifter i bankens regionale nettverk melder om kapasitetsproblemer og mangel på arbeidskraft. Banken venter at økonomien kjøler seg noe videre ned, og anslår at den registrerte arbeidsledigheten stiger til 2,3 prosent neste år og 2,4 prosent i 2028 og 2029.
Dette er en del av avveiingen bak rentevedtaket: Norges Bank skal få prisveksten tilbake til målet, men også bidra til høy og stabil sysselsetting. Komiteen mener den nåværende økonomiske utviklingen gir rom for en begrenset renteøkning.
Renten kan holdes høy lenger
Norges Banks nye rentebane tilsier at styringsrenten blir liggende på 4,50 prosent en tid fremover. Deretter anslås den å falle gradvis fra slutten av neste år, til i underkant av 3,5 prosent mot slutten av prognoseperioden. Sammenlignet med rapporten fra juni ser banken nå for seg at renten må holdes oppe noe lenger.
Med denne renteutviklingen anslår Norges Bank at prisveksten avtar fra neste år og når 2 prosent i 2029. Banken understreker at rentebanen er en prognose, ikke et løfte om fremtidige rentekutt.
Komiteen er forberedt på å heve renten videre dersom inflasjonsutsiktene tilsier det. Sterkere internasjonale prisimpulser eller tegn til at prisveksten fester seg, kan trekke renten opp. Dersom den lavere underliggende prisveksten i sommer viser seg å være starten på en raskere nedgang, eller arbeidsmarkedet blir svakere enn ventet, kan renten derimot bli lavere enn Norges Bank nå ser for seg.