57 prosent av befolkningen mener det midlertidige avgiftskuttet på bensin og diesel burde ha vart lenger, viser en ny undersøkelse gjennomført for NAF. Støtten er størst blant dieselbilistene. Et flertall av de spurte ønsker at det midlertidige avgiftskuttet på bensin og diesel hadde blitt forlenget. Det kommer frem i en landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført på oppdrag fra Norges Automobil-Forbund (NAF).
Totalt svarer 57 prosent at avgiftene burde vært kuttet i en lengre periode. 13 prosent mener den midlertidige ordningen varte lenge nok, mens 17 prosent mener avgiftene ikke burde ha blitt redusert. De resterende 13 prosentene svarer at de ikke vet. Undersøkelsen ble gjennomført mellom 10. og 16. september 2026 og omfatter svar fra 1.013 personer.
Størst støtte blant dieselbilistene
Holdningen til avgiftslettelsen varierer tydelig etter hvilken bil respondentene disponerer. Blant dieselbilistene svarer 77 prosent at kuttet burde ha vart lenger. Tilsvarende andel er 67 prosent blant bensinbilistene og 65 prosent blant dem som disponerer ladbar hybrid.
Blant elbilistene ønsker 49 prosent en forlengelse, mens 21 prosent mener avgiftene ikke burde ha blitt kuttet. Av personer som ikke disponerer bil, svarer 39 prosent at avgiftslettelsen burde ha vart lenger. Resultatene tyder dermed på at støtten er sterkest blant dem som er direkte avhengige av bensin eller diesel. Samtidig er også en betydelig andel av elbilistene positive til ordningen.
Undergruppene i undersøkelsen er mindre enn totalutvalget. Resultatene for de enkelte biltypene er derfor mer usikre enn hovedresultatet. Blant annet omfatter utvalget 286 dieselbilister, 226 bensinbilister og 400 elbilister.
Avgiftene kom tilbake 1. september
Bakgrunnen for undersøkelsen er de midlertidige kuttene som ble innført tidligere i år. Veibruksavgiften på bensin og diesel ble fjernet fra 1. april, mens CO₂-avgiften på diesel ble redusert fra 1. mai. Fra 1. september ble avgiftene satt tilbake til ordinært nivå.
NAF mener avgiftslettelsene bidro til lavere priser gjennom sommeren, og ønsker at politikerne på nytt skal ta i bruk avgiftskutt for å dempe drivstoffkostnadene.
– Folk så at avgiftskuttet fikk prisene ned. Nå er avgiftene tilbake, og det merkes samtidig som prisene på drivstoff øker. Dette er signaler politikerne må lytte til, sier administrerende direktør Stig Skjøstad i NAF.
Undersøkelsen spør imidlertid om avgiftskuttet burde ha vart lenger. Resultatet viser derfor støtte til en forlengelse av det midlertidige tiltaket, men sier ikke nødvendigvis at 57 prosent ønsker et varig avgiftskutt.
Diesel over 30 kroner enkelte steder
NAF viser til at dieselprisen har steget kraftig etter at avgiftene ble gjeninnført. Flere steder i landet har pumpeprisen passert 30 kroner literen. Ifølge tall NAF har hentet fra Statistisk sentralbyrå, var den gjennomsnittlige dieselprisen 21,48 kroner per liter i august. Gjennomsnittsprisen på bensin var 19,42 kroner. Dieselprisen hadde da økt fra juli, mens bensinprisen var blitt noe lavere.
De nasjonale månedsgjennomsnittene kan avvike betydelig fra prisene bilistene møter på enkeltstasjoner. Drivstoffprisene varierer både geografisk og gjennom uken, og påvirkes blant annet av råoljepriser, raffineringskostnader, valutakurser, konkurranseforhold og offentlige avgifter.
NAF frykter at presset på dieselprisene kan tilta utover høsten.
– Vi er sterkt bekymret for hvordan prisene vil utvikle seg. Politikerne må ta situasjonen rundt oss på alvor. Det er tegn på økende priser og press på tilgangen på diesel, sier Skjøstad.
Han peker på avgiftskutt som et tilgjengelig virkemiddel for å redusere pumpeprisene for norske forbrukere.