Norske bedrifter venter moderat produksjonsvekst gjennom resten av 2026. Bedre kjøpekraft, høy aktivitet i reiselivet og økte investeringer i forsvar og datasentre bidrar positivt, mens den langvarige nedgangen i byggenæringen fortsatt holder veksten tilbake.
Det kommer frem i Norges Banks rapport Regionalt nettverk 3/2026. Bedriftene som deltar i undersøkelsen, anslår en samlet produksjonsvekst på 0,3 prosent i både tredje og fjerde kvartal. Forventningene til tredje kvartal er dermed lite endret siden forrige rapport.
Alle næringene utenom oljeleverandørnæringen venter økt aktivitet fremover. Samtidig viser undersøkelsen at kapasitetsutnyttingen har falt, og at færre bedrifter opplever knapphet på arbeidskraft. Lønnsveksten anslås til 4,5 prosent i 2026 og 4,0 prosent i 2027.
Rapporten tegner dermed et bilde av en økonomi i moderat fremgang, men med store forskjeller mellom næringer og regioner. Veksten drives i økende grad av husholdningenes forbruk, statlige prioriteringer og teknologiinvesteringer, mens boligbyggingen og deler av petroleumsrettet virksomhet utvikler seg svakere.
Husholdningene bidrar mer til veksten
Bedriftene som leverer tjenester til husholdningene, har oppjustert forventningen til produksjonsveksten i tredje kvartal fra 0,5 til 0,7 prosent. Det er den sterkeste vekstforventningen blant næringene i undersøkelsen. Reiselivet melder om god aktivitet. Hoteller, restauranter og fornøyelsesparker har hatt gode besøkstall, og arrangementer i forbindelse med fotball-VM bidro til økt omsetning i starten av sommeren. Enkelte aktører har samtidig registrert færre turister fra Asia.
Også virksomheter innen helse, velvære, kommunikasjon og medietjenester melder om økt etterspørsel. Ifølge bedriftene kan den høye reiselivsaktiviteten i Norge også ha gitt positive ringvirkninger for varehandelen.
Flere virksomheter opplever at husholdningene har fått bedre økonomi og bruker mer penger på blant annet klær, sko, sportsartikler og dagligvarer. Dette støtter opp under Norges Banks vurdering av at bedret kjøpekraft er en viktig drivkraft for veksten.
Utviklingen er imidlertid ikke like sterk i alle deler av handelen. Noen bedrifter peker på utsikter til høyere rente som en forklaring på svakere salg av varige forbruksgoder. Bilforhandlerne venter på sin side at nybilsalget vil ta seg opp mot årsskiftet, blant annet som følge av forventede endringer i avgiftsreglene. Salget ventes likevel å bli lavere enn året før. Varehandelen samlet venter en produksjonsvekst på 0,5 prosent i tredje kvartal og 0,6 prosent i fjerde kvartal.
Forsvar og beredskap gir nye oppdrag
Økte investeringer i forsvar, sikkerhet og beredskap slår positivt ut i flere deler av næringslivet. Både industribedrifter og virksomheter som leverer tjenester til næringslivet, melder om høyere aktivitet som følge av satsingen. For tjenestebedriftene bidrar forsvarsrelaterte oppdrag til å veie opp for svakere etterspørsel fra byggenæringen. Arkitektfirmaer og tekniske rådgivere merker fortsatt at den lave byggeaktiviteten reduserer oppdragsmengden.
Forsvarssatsingen påvirker også arbeidsmarkedet. Bedrifter som leverer til forsvarssektoren, planlegger ifølge rapporten betydelig oppbemanning. Dette er en viktig årsak til at industrien og deler av tjenesteytingen venter en viss sysselsettingsvekst gjennom andre halvår.
Datasentre løfter industri og investeringer
Utbyggingen av datasentre har fått stadig større betydning for aktiviteten i norsk næringsliv. Prosjektene gir økt etterspørsel etter kabler, transformatorer, elektrotavler og annet utstyr til kraftforsyningen.
Etter flere år med sterk vekst i eksportrettet industri er det nå hjemmemarkedsindustrien som melder om de beste vekstutsiktene. Datasenterutbyggingene bidrar til aktivitet hos et økende antall norske industribedrifter, samtidig som svakheten i byggevareindustrien ikke lenger demper veksten like mye som tidligere.
Datasentrene trekker også opp investeringsplanene i tjenestesektoren. Samlet venter bedriftene en investeringsvekst på 1,6 prosent i 2026 og 2,6 prosent i 2027. Dette er en klar oppjustering fra forrige undersøkelse, da anslagene var henholdsvis 0,4 og 0,2 prosent. I tillegg til datasentre planlegges det kapasitetsutvidelser i reiselivsnæringen. Teknologiinvesteringer bidrar til økt investeringsaktivitet på tvers av næringene. Samtidig velger enkelte virksomheter å utsette eller avlyse prosjekter på grunn av usikkerhet om fremtidig lønnsomhet.
Kunstig intelligens gir både vekst og lavere bemanningsbehov
Kunstig intelligens påvirker konsulentbransjen på ulike måter. For noen virksomheter skaper teknologien nye inntektsmuligheter gjennom rådgivning og innføring av KI-løsninger hos kundene. Andre opplever redusert etterspørsel fordi kundene i større grad kan utføre enkelte oppgaver selv.
Denne todelingen er også synlig i bedriftenes bemanningsplaner. Noen konsulentselskaper rekrutterer færre enn tidligere, og enkelte oppgir at økt bruk av KI reduserer behovet for arbeidskraft.
Samlet venter bedriftene likevel en svak økning i sysselsettingen gjennom andre halvår. Den sesongjusterte sysselsettingsveksten anslås til 0,1 prosent i både tredje og fjerde kvartal.
Industrien og tjenesteytingen planlegger en viss oppbemanning, mens oljeleverandørene venter lavere sysselsettingsbehov. Bygg- og anleggsbedriftene og varehandelen regner i hovedsak med uendret bemanning gjennom høsten. Lav ordreinngang begrenser behovet i byggenæringen, mens handelsbedriftene viser til ledig kapasitet.
Oppgangen i boligbyggingen lar vente på seg
Bygg- og anleggsnæringen er fortsatt det tydeligste svakhetspunktet i rapporten. Det er få nye prosjekter innen både boligbygging og næringsbygg. Et unntak er Sørvest, hvor boligbyggingen har begynt å ta seg opp.
Flere bedrifter mener at bunnen i boligbyggingen kan være nådd. Likevel forteller mange at tidspunktet for en reell oppgang stadig skyves fremover. Forventet produksjonsvekst i bygg og anlegg i tredje kvartal er redusert fra 0,3 prosent i forrige undersøkelse til 0,1 prosent. Det ventes den samme beskjedne veksten i fjerde kvartal.
Bedriftene melder dessuten om færre kommunale bygge- og anleggsprosjekter, mens aktiviteten knyttet til statlige prosjekter øker. Datasentre og forsvarsinvesteringer kan etter hvert bidra til å løfte aktiviteten, men foreløpig er ordreinngangen svak for mange aktører. Lønnsomheten i næringen er fortsatt presset, og konkurransen om oppdragene er hard. Enkelte bedrifter har likevel fått bedre marginer som følge av litt høyere aktivitet. Avslutningen av ulønnsomme fastpriskontrakter, inngått før den kraftige økningen i byggekostnadene, har også styrket lønnsomheten hos noen virksomheter.
Svakere utvikling for oljeleverandørene
Oljeleverandørene er den eneste næringen som venter fallende produksjon gjennom andre halvår. Aktiviteten anslås å falle med 0,1 prosent i tredje kvartal og 0,2 prosent i fjerde kvartal. Få nye store feltutbygginger trekker ned aktiviteten i hjemmemarkedet. Nedgangen dempes av oppdrag knyttet til drift, vedlikehold og modifikasjon av eksisterende olje- og gassfelt.
Samtidig melder flere leverandører om god vekst innen undervannsvirksomhet og boring, både på norsk sokkel og i deler av eksportmarkedet. Utsiktene er derfor litt bedre enn i forrige rapport, da oljeleverandørene ventet en nedgang på 0,2 prosent allerede i tredje kvartal. Lavere aktivitet har likevel gitt en tydelig nedgang i kapasitetsutnyttingen. Andelen oljeleverandører med full kapasitetsutnytting har falt fra 53 til 48 prosent siden forrige undersøkelse. Redusert kapasitetsutnytting bidrar også til svakere lønnsomhet.
Mindre press på kapasitet og arbeidskraft
Samlet svarer 28 prosent av bedriftene at de har full kapasitetsutnytting. Det er ned fra 30 prosent i forrige runde. Andelen har gradvis falt det siste året og ligger under det historiske gjennomsnittet.
Figur 4 på side 5 viser at kapasitetsutnyttingen er høyest blant oljeleverandørene, med 48 prosent, etterfulgt av industrien med 38 prosent og bygg og anlegg med 34 prosent. Tjenesteytingen ligger på 26 prosent, mens bare 10 prosent av bedriftene i varehandelen oppgir full kapasitetsutnytting.
Samtidig svarer 17 prosent at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen eller salget. Dette er ned fra 18 prosent i forrige undersøkelse og lavere enn det historiske gjennomsnittet.
Nedgangen betyr at det generelt har blitt lettere for bedriftene å rekruttere. Flere rådgivningsselskaper melder om mindre konkurranse om arbeidskraften. Det er likevel fortsatt vanskelig å finne medarbeidere med lang erfaring og spesialisert kompetanse. Det er også betydelige regionale forskjeller. Rekrutteringsproblemene er mest utbredt i Sørvest, mens relativt få virksomheter i Øst og Midt-Norge oppgir at mangel på arbeidskraft begrenser aktiviteten.
Bedriftene venter lavere lønnsvekst neste år
Bedriftene anslår en samlet årslønnsvekst på 4,5 prosent i 2026. Anslaget er uendret fra forrige undersøkelse. For 2027 er forventningen redusert fra 4,1 til 4,0 prosent. Industribedriftene venter den høyeste lønnsveksten i år, med 4,6 prosent. Oljeleverandørene og tjenesteyterne anslår 4,5 prosent, mens bygg og anlegg og varehandelen venter 4,4 prosent.
I 2027 ventes lønnsveksten å avta i samtlige næringer. Industrien anslår 4,2 prosent, mens oljeleverandører og tjenesteyting ligger på 4,1 prosent. Bygg og anlegg venter 4,0 prosent og varehandelen 3,9 prosent.
Flere bedrifter, særlig innen bygg og anlegg, oppgir at de har begrensede muligheter til å dekke inn lønnsøkningene gjennom høyere priser. Samtidig kan virksomhetene ha problemer med å tilby lavere lønnsvekst enn rammen fra det sentrale lønnsoppgjøret uten å risikere å miste viktig kompetanse.
De fleste bedriftene venter at lønnsveksten vil avta neste år. Enkelte peker imidlertid på at vedvarende høy prisvekst kan føre til at lønnsveksten holder seg høyere enn ventet.
Lønnsomheten er samlet sett stabil
Bedriftenes samlede lønnsomhet i tredje kvartal er lite endret sammenlignet med samme periode året før.
Hjemmemarkedsindustrien får støtte av høyere aktivitet og økte priser. For eksportindustrien dempes lønnsomheten av hard konkurranse i de internasjonale markedene og en sterkere kronekurs. Flere eksportbedrifter trekker særlig frem konkurransen fra asiatiske produsenter. I varehandelen og tjenesteytingen er marginene i hovedsak uendret. Bygg og anlegg har fortsatt svak lønnsomhet, mens oljeleverandørene opplever press som følge av lavere kapasitetsutnytting.
Sørvest sterkest – Midt-Norge under normalen
Norges Bank ber også bedriftene vurdere sin økonomiske situasjon på en skala fra minus tre til pluss tre, der null representerer en normalsituasjon. Kartet på side 9 i rapporten viser at Sørvest har den høyeste regionale indikatoren, med 0,6. Regionen nyter godt av ringvirkningene fra høy aktivitet innen energiproduksjon. Nordvest og Sør følger med 0,4, mens Nord ligger på 0,2.
Innlandet og Øst vurderer situasjonen som normal, med en indikator på 0,0. Midt-Norge er den eneste regionen med negativ indikator, på minus 0,3. Her er det særlig svak etterspørsel etter boliger og tradisjonelle næringsbygg som trekker utviklingen ned.