Sjømatbedriftene mener Høyres nei til å videreføre midlertidige avgiftslettelser for fiskeflåten vil skape økte kostnader og større usikkerhet langs kysten. Organisasjonen frykter at mer bunkring og verdiskaping kan flyttes ut av Norge. Bakgrunnen for kritikken er at Høyre ikke ønsker å videreføre de midlertidige avgiftslettelsene som ble innført tidligere i år. Ifølge Sjømatbedriftene var det Høyre som tok initiativ til lettelsene da drivstoffkostnadene var særlig høye.
Høyre argumenterer nå for at generelle skattelettelser vil være et bedre og mer langsiktig tiltak enn midlertidige avgiftskutt. Sjømatbedriftene etterlyser imidlertid mer konkrete opplysninger om når skattelettelsene kan komme, hvor omfattende de vil være og hvilke virksomheter som vil bli omfattet.
– Høyre tar en stor politisk sjanse med sjømatnæringen som innsats, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.
Han mener bedriftene trenger tiltak som reduserer kostnadene på kort sikt, og at løfter om fremtidige skattelettelser ikke gir tilstrekkelig forutsigbarhet i den økonomiske situasjonen næringen står i.
Frykter mer bunkring i utlandet
Sjømatbedriftene hevder at avgiftsnivået kan gjøre det mer lønnsomt for større havgående fiskefartøy å bunkre drivstoff i andre land. Ifølge organisasjonens beregninger kan en større tråler fylle rundt én million liter drivstoff om gangen. Med en avgiftsbelastning på omkring to kroner per liter kan merkostnaden komme opp i rundt to millioner kroner ved én bunkring.
Organisasjonen mener dette kan føre til at flere fartøy velger å fylle drivstoff på blant annet Island. Konsekvensen kan ifølge Sjømatbedriftene bli at drivstoffsalg og annen økonomisk aktivitet flyttes ut av Norge. Eriksson stiller samtidig spørsmål ved miljøgevinsten dersom fartøyene må seile lengre for å fylle tankene.
Mener hele verdikjeden rammes
Sjømatbedriftene understreker at høyere drivstoffkostnader ikke bare påvirker selve fiskeflåten. Organisasjonen mener kostnadsøkningene kan forplante seg videre til foredlingsbedrifter, transportører, eksportører og forbrukere. Mulige konsekvenser er ifølge Sjømatbedriftene svakere lønnsomhet, mindre bearbeiding av fisk i Norge og høyere priser på sjømat.
Organisasjonen viser også til at EU har åpnet for tiltak som skal redusere belastningen på fiskeri- og sjømatnæringen som følge av høye energi- og drivstoffkostnader. Eriksson mener norske avgifter kan svekke konkurransekraften sammenlignet med virksomheter i andre europeiske land.
Etterlyser konkrete svar
Sjømatbedriftene ber Høyre konkretisere hvordan partiets foreslåtte skattepolitikk skal kompensere sjømatnæringen for de økte kostnadene.
Organisasjonen ønsker blant annet svar på hvor store skattelettelsene skal være, når de eventuelt skal innføres, og om lettelsene skal gjennomføres umiddelbart eller fases inn over tid.
Samtidig roser Sjømatbedriftene lokale Høyre-politikere som har tatt til orde mot partiets standpunkt. Organisasjonen mener reaksjonene viser at det er intern uenighet om hvilke konsekvenser avgiftspolitikken kan få for arbeidsplasser og næringsaktivitet langs kysten.