Tyske myndigheter avviser at Europa kan møte risikoen ved kunstig intelligens ved å bremse den teknologiske utviklingen. Skal kontinentet bevare sin økonomiske konkurransekraft og digitale selvstendighet, må Europa utvikle mer – ikke mindre – kunstig intelligens.
Tyskland avviser oppfordringene om å sette ned tempoet i utviklingen av stadig kraftigere KI-systemer. En stans er verken realistisk eller et levedyktig alternativ for Europa, fastslår landets departement for digitalisering. Uttalelsen kommer etter at Dario Amodei, administrerende direktør i KI-selskapet Anthropic, tok til orde for å bremse utviklingen av de mest avanserte modellene. Han mener selskapene som befinner seg ved den teknologiske fronten, må underlegges uavhengig kontroll og samarbeide om felles sikkerhetsstandarder.
Tyske myndigheter anerkjenner risikoen, men mener at Europa ikke kan svare ved å trekke seg ut av det teknologiske kappløpet.
– Vi anser ikke en stans i utviklingen som et levedyktig alternativ for Europa, uttaler en talsperson for det tyske digitaliseringsdepartementet.
Departementet viser til at fortsatt utvikling og innovasjon innen kunstig intelligens er nødvendig dersom Europa skal styrke sin digitale suverenitet.
Europa risikerer å bli teknologisk avhengig
Diskusjonen handler ikke bare om hvor raskt kunstig intelligens bør utvikles. Den handler også om hvem som skal kontrollere teknologien, infrastrukturen og datakraften som fremtidens økonomi vil være avhengig av. Europa ligger allerede betydelig bak USA og Kina. De største og mest avanserte KI-modellene utvikles i hovedsak av amerikanske og kinesiske selskaper, mens europeiske aktører har en langt mer beskjeden posisjon.
Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde advarer om at denne avhengigheten kan gi andre land en hittil ukjent innflytelse over europeisk økonomi. USA sto i 2025 bak 59 særlig betydningsfulle KI-modeller og Kina 35, mens Frankrike og Storbritannia utviklet én hver. USA disponerer samtidig rundt 75 prosent av verdens regnekapasitet for kunstig intelligens, mot bare fem prosent i Europa.
Lagarde mener Europa må utvikle egne KI-modeller og bygge ut langt mer datasenterkapasitet. Hvis europeiske virksomheter og myndigheter blir fullstendig avhengige av modeller som driftes utenfor kontinentet, kan endringer i tilgangen eller bruksvilkårene ramme en rekke næringer samtidig.
KI vil etter hvert kunne brukes til alt fra bankbetalinger og skattebehandling til logistikk, grensekontroll, helseovervåking og drift av kritisk infrastruktur. Teknologisk avhengighet vil dermed også kunne bli økonomisk og politisk avhengighet.
Anerkjenner alvorlige sikkerhetsproblemer
Tysklands avvisning av en generell utviklingsstans innebærer ikke at myndighetene avfeier sikkerhetsrisikoen.
Det tyske digitaliseringsdepartementet opplyser at det følger utviklingen nøye og tar advarslene fra ledende KI-utviklere på alvor. Departementet peker særlig på systemer som selvstendig kan bryte ut av avgrensede testmiljøer og skaffe seg tilgang til eksterne datasystemer.
Dersom slike egenskaper blir mer utbredt, vil det ifølge departementet representere et helt nytt trusselbilde og kreve nye politiske tiltak.
Anthropic-sjef Amodei har foreslått en modell i tre trinn. Først skal uavhengige fagmiljøer få tilgang til avanserte modeller for å kontrollere om selskapene følger sikkerhetskravene. Deretter ønsker han felles standarder og begrensninger blant KI-selskaper i demokratiske land. Det siste og vanskeligste trinnet vil være å etablere internasjonale avtaler som også omfatter land som Kina og Russland. Amodei understreker samtidig at vestlige demokratier må beholde et teknologisk forsprang over autoritære stater. En eventuell nedbremsing kan dermed ikke gjennomføres ensidig uten at andre stormakter følger etter.
Tyskland vil ha USA og Kina med
Tyske myndigheter mener effektive sikkerhetsregler må utvikles gjennom internasjonalt samarbeid. Både USA og Kina må delta dersom reguleringene skal ha reell virkning. Tyskland vil derfor løfte spørsmålet inn i G7-samarbeidet. Også Spania etterlyser en internasjonal avtale om kunstig intelligens. Landets digitaliseringsminister Óscar López har sammenlignet behovet med internasjonale avtaler om ikke-spredning av atomvåpen.
Han fremhever at kunstig intelligens kan gi store fremskritt innen blant annet utvikling av medisiner og behandling av sykdommer, men samtidig skape betydelig risiko innen finans, cybersikkerhet og andre samfunnskritiske områder. EU-kommisjonen fastholder på sin side at innovasjon og sikkerhet må utvikles parallelt. Selskaper som tilbyr KI-tjenester i det europeiske markedet, må kunne dokumentere at løsningene er trygge for innbyggerne.
Storbritannia har inntatt en mer forsiktig reguleringslinje enn EU. Britiske myndigheter ønsker at eventuelle nye inngrep skal bygge på dokumenterte forhold fremfor spekulasjoner, men utelukker ikke at dagens regelverk må endres etter hvert som systemene blir kraftigere.