Det som for bare for noen dager siden så ut til å bli et soleklart regjeringsskifte i Sverige, er nå blitt jevnere enn hva man trodde. Hva betyr valget for svensk næringsliv?
Skjermdump: SVT/Sveriges Television
Regjeringsalternativets comeback
Det var ingen som vel hadde trodd at det skulle bli et jevnt svensk valg til Riksdagen denne høsten. For bare to uker siden manglet dagens regjeringskonstellasjon 10% på å overleve. Men, det har gått raskt mot jevnere og jevnere meningsmålinger bare den siste uken før valget. Og ikke minst, Liberalerna har kommet over den svenske sperregrensen. De har tidligere denne sommeren ligget helt nede på 2% på meningsmålingene. Sperregrensen i Sverige er på 4%, og kommer du ikke over den, for hele landet, kommer du rett og slett ikke inn i Riksdagen. Det finnes en teoretisk mulighet, om du får over 12% av stemmene i ett län (fylke), kan du komme inn i Riksdagen med en enkelt representant. Men, dette har til nå aldri skjedd i svensk politikk.
Resultatet per nå
I skrivende stund (14.09.26 kl 10.14) er 6276 av 6626 valgdistrikter telt opp. Samtidig skal rest-stemmer, og utenlands-stemmene telles opp onsdag denne uken. Oftest har utenlands-stemmene bikket i litt mer borgerlig retning. Men, det har også bikket i motsatt retning ved enkelte valg. Ofte bytter ett kandidatur side etter opptelling av utenlands-stemmene. Per nå leder Magdalena Anderssons (S) side med 176 (49,5% av stemmene) innvalgte representanter, mot Ulf Kristerssons (M) side med 173 (49,1% av stemmene) representanter. Samtidig må det sies at det er samarbeidsproblemer som må adresseres, på begge sider, så ingenting er avklart.
Vänsterpartiet 8,2% (+1,5%) / 29 mandater (+5)
Sosialdemokraterna 28,1% (-2,2%) / 100 mandater (-7)
Miljöpartiet de Gröna 6,1% (+1,0) / 22 mandater (+4)
Centerpartiet 7,1% (+ 0,4%) / 25 mandater (+1)
Liberalerna 5,4% (+0,8) / 19 mandater (+3)
Kristdemokraterna 6,2% (+0,9) / 22 mandater (+3)
Moderaterna 19,9% (+0,8) / 70 mandater (+2)
Sverigedemokraterna 17,6% (-2,9%) / 62 mandater (-11)
Øvrige: 1,6%
Liberalerna
Tidö-regjeringens mulige overlevelse har hele tiden handlet om Liberalernas overlevelse. Flere av partiene på borgerlig side har de siste ukene fremsnakket viktigheten av sympatistemmer til Liberalerna, for å berge «laget». Jimmie Åkesson i Sverigedemokraterna har og ytret dette ønsket, på vegne av sitt parti, og for felleskapet for regjeringen. Om det er svaret alene, på Liberalernes vekst, og SDs likehørende reduksjon, er selvsagt vanskelig å gi fasit på. Men, i en undersøkelse over det svenske folks «approval rate» over partilederne, demonstrert på SVTs valgsending i går kveld, fikk Liberalernas leder, Simona Mohamsson, overraskende høy støtte i befolkningen. Så, det kan vel være flere ting som har påvirket at Liberalerne kom over sperregrensen i valget. De lå som nevnt helt nede på 2% på meningsmålingene to uker før valget. De er helt klart valgets vinnere, i så henseende.
Les også: Reinfeldt: – Fjerningen av formuesskatten ga Sverige en enorm kapitaltilførsel
Vänsterpartiet
Det har vært mye støy rundt Vänsterpartiet i denne valgkampen. De har stadig måttet fjerne valgkandidater, opp til flere ganger, gjennom valgkampen. Med beskyldninger om utbredt antisemittisme i Vänsterpartiet har Centerpartiet vært tydelig på to ting; de kan ikke støtte Sverigedmokraterna i regjeringssammensetning, men ei heller Vänsterpartiet. Grunnet utbredt jødehat (Centerpartiets påstand) i Rødts søsterparti i Sverige. Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar har selv hevdet at de ikke har antisemittiske holdninger i partiet, men partiet har måttet slettet 33 kandidater fra valglistene, noen så sent som i september. Så det er å forstå at situasjonen kan bli kinkig for regjeringsdannelse, ettersom Vänsterpartiet har vært tydelig på at de skal være med i regjeringen, om de skal støtte Magdalena Anderssons dannelse av ny regjering.
Sverigedemokraterna
For første gang siden 1988 har Sverigedemokraterna gått tilbake i et valg til Riksdagen i Sverige. De går altså fra 21% i forrige valg, til 17,6%, per nåværende opptelling. I Norge er det selvsagt helt normalt at partiene svinger litt frem og tilbake i valgene, så også er vel tilfelle i Sverige. Men, protestpartiet Sverigedemokraterna har altså bare gått fremover, ved hvert valg, til nå. Nedgangen kan skyldes flere ting. SD har krevd regjeringsmakt denne gangen, kanskje har det bekymret enkelte velgere, mer enn før? Kanskje skyldes tilbakegangen sympatistemmer til Liberalerne? Kanskje er tilbakegangen bare et eksempel på at også Sverigedemokraterna nå er en del av den etablerte politiske kulturen i Sverige? De har vært støttespiller til regjeringen Kristersson, og har fått reell politisk makt. Noen ganger straffer velgerne de styrende partiene. Dette får vi nok ikke svar på med det første, men må vente på en valgvurdering i ettertid, for å få svar. Jimmie Åkesson selv var tydelig i sin hilsning til partiets valgvake i går kveld. Av hensyn til hele «laget», var det viktig å gi støtte til Liberalerna, ellers ville de uansett ikke kunne danne regjering sammen. Uansett kan vi si at Sverigedemokraterne ER i ferd med å bli mer allment akseptert i Sverige, blant flere av de politiske partiene.
Centerpartiet
Centerpartiet står for den spesielle tvisten ved valget i Sverige. De er fortsatt et sentrums-borgerlig parti, men vil ikke akseptere samarbeid med Sverigedemokraterna, og er derfor telt opp som en del av Magdalena Anderssons regjeringsalternativ. Samtidig har leder Elisabeth Thand Ringqvist vært tydelig på at de ikke kan samarbeide med Vänsterpartiet, under noen omstendigheter. Dette grunnet nevnte beskyldninger om antisemittiske holdninger. Valgresultatet er jo så jevnt, at alle må med, uavhengig av hvilken side som skal lykkes med Talmanens oppdrag med å danne regjering. Centerpartiet er et tydelig støtteparti for svensk næringsliv. Dette harmonerer heller ikke veldig godt, med i særdeleshet Vänsterpartiet. Dette er en «gridlock». Det er meget tvilsomt at Centerpartiet vil akseptere noen forverring i næringslivets rammebetingelser i Sverige. Spesielt med tanke på den høye arbeidsledigheten i Sverige, og den geopolitiske uroen hele verden står i.
Sosialdemokraterna
Dette er Sosialdemokraternas dårligst valg siden allmenn stemmerett ble innført i Sverige. I 2018 fikk de 28,3%, som da var tidenes dårligste valg for partiet. I 2022 hadde de en oppgang til 30,3%, men går altså nå tilbake til 28,1%, en ny bunnrekord for Arbeiderpartiets søsterparti. Selv om Magdalena Andersson har vært populær, gikk også hennes «approval rate» noe ned under denne valgkampen, i følge spørreundersøkelser. Dette svinger selvsagt noe fra valg til valg, og Andersson selv hevder det er flertall for å bytte ut regjeringen. Men, som eksperter i Sverige påpeker, er hun avhengig av støtten fra både Vänsterpartiet og Centerpartiet, som absolutt ikke vil samarbeide med Vänsterpartiet. Så oppgaven til Magdalena Andersson for å danne nye regjering blir vanskelig.
Les også: Økende handel mellom Norge og Sverige – men veksttakten avtar
Hva så med svensk næringsliv?
Moderaterna og statsminister Ulf Kristersson går per nå frem, til 19,9%, med en oppgang på 0,8%. Det er brukbart, med tanke på regjeringsslitasje ofte er en konsekvens av å regjere et land. Moderaterna vil selvsagt ikke gjøre noe for å gjøre noe vanskeligere for svensk næringsliv. Det samme gjelder for alle partiene på borgerlig side, samt Centerpartiet, som er med i tellingen på venstresiden i Sverige, til tross for at de er et sentrums-borgerlig parti. Enhjørningene i Sverige har vært enormt i antall, spesielt i forhold til norske forhold. Dette ønsker nok ikke flertallet i svensk politikk å endre på, muligens med unntak av Vänsterpartiet. Per juli var arbeidsledigheten i Sverige på 7,8%, og det er spesielt høyt i forhold til resten av norden, så det er viktige forhold å ta hensyn til, før man rører noe av næringslivets betingelser i Sverige. Det er tvilsomt at svensk næringsliv har mye å være bekymret over, i forhold til dagens situasjon. Samtidig er det usikkert hva som skjer med regjeringsforhandlingene, og de kan dra ut i månedsvis, det har vi sett før, etter svenske valg.
Blir det omvalg?
Talmannen, en svensk variant av vår stortingspresident, men med litt andre ansvarsområder, enn vår president, er nå viktig fremover. Det er nemlig Talmannen som må lede løpet for regjeringsforhandlinger. Her har man ikke uendelig med tid for å komme i mål. Talmannen får fire forsøk på danne regjering. Dersom det ikke løses på fjerde forsøk, med et flertall i Riksdagen, utlyses det nyvalg i Sverige. I og med at det denne gangen er partier som står steilt mot hverandre, og nekter samarbeid, er det selvsagt mulig at det ender med nyvalg i Sverige. Men, om det er sannsynlig er vanskelig å vite. Kanskje får vi i siste liten en blokkuavhengig regjering i Sverige? Spesielt Centerpartiet har ønsket seg en regjering bestående av Centerpartiet, Sosialdemokraterna, Miljöpartiet, Kristdemokraterna, Liberalerna og Moderaterna. Tiden vil vise hva som skjer i Sverige, og ikke minst blir det spennende å se om utenlands-stemmene på onsdag endrer bildet. Og mon tro om vi ikke må vente i flere måneder før søta bror danner ny regjering.