Små og mellomstore bedrifter produserer i gjennomsnitt betydelig mindre per sysselsatt enn store virksomheter. Forskjellen har økt det siste tiåret, men OECD finner samtidig store produktivitetsforskjeller mellom bedrifter av samme størrelse.
Små og mellomstore bedrifter oppnådde i 2024 i gjennomsnitt 65 prosent av arbeidsproduktiviteten til store virksomheter. I 2013 var nivået 70,5 prosent. Det viser OECDs Compendium of Productivity Indicators 2026, som sammenligner produktivitetsutviklingen i medlemsland og kandidatland. Tallene viser at produktivitetsgapet mellom små og store bedrifter har økt i 20 av de 32 landene hvor det finnes sammenlignbare data over tid.
Forskjellene varierer imidlertid betydelig mellom både land og næringer. Mens produktivitetsgapet mellom små og store bedrifter nærmer seg 60 prosentpoeng i Irland, er det på bare rundt to prosentpoeng i Sveits. OECD definerer små og mellomstore bedrifter som virksomheter med færre enn 250 sysselsatte. Store bedrifter har minst 250 sysselsatte.
Industrien har de største forskjellene
Produktivitetsforskjellene er særlig tydelige i industrien. Små og mellomstore industribedrifter oppnådde i 2024 mindre enn halvparten av produktivitetsnivået til de store virksomhetene. Forskjellen er størst innen produksjonsindustrien, hvor selv de mest produktive små og mellomstore bedriftene samlet sett ikke når halvparten av nivået til de store selskapene. Gapet har dessuten økt med rundt 1,5 prosentpoeng siden 2013.
OECD peker på stordriftsfordeler, bedre kapitaltilgang og større investeringer i immaterielle verdier som mulige forklaringer. Store industribedrifter har ofte større økonomisk kapasitet til å investere i automatisering, produksjonsutstyr, programvare og ny teknologi.
Store selskaper er også oftere involvert i eksport, import og internasjonal produksjon. Tilgang til større markeder kan gjøre det enklere å spre faste kostnader over et høyere produksjonsvolum og investere i mer effektive arbeidsprosesser. For mindre industribedrifter kan begrenset kapitaltilgang og lavere investeringskapasitet gjøre det vanskeligere å gjennomføre den samme teknologiske oppgraderingen. Over tid kan dette bidra til at produktivitetsforskjellene forsterkes.
Mindre gap i tjenestenæringene
Innen tjenestenæringene er sammenhengen mellom bedriftsstørrelse og produktivitet svakere. Her oppnådde små og mellomstore bedrifter i gjennomsnitt 87 prosent av produktivitetsnivået til store virksomheter i 2024. Også i tjenestesektoren har imidlertid forskjellen økt. I 2013 lå SMB-bedriftenes produktivitet på rundt 98 prosent av nivået hos de store virksomhetene. Produktivitetsgapet har dermed vokst med mer enn elleve prosentpoeng på litt over ti år.
Utviklingen varierer mellom de forskjellige tjenestenæringene. Innen informasjon og kommunikasjon lå SMB-bedriftenes produktivitet på under 64 prosent av nivået til de store selskapene i 2024. Her har avstanden likevel blitt mindre siden 2013, da nivået var på 53 prosent.
I administrative tjenester og støttetjenester er bildet motsatt. Her er små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt mer enn dobbelt så produktive som store selskaper. Dette er den eneste næringen hvor SMB-bedriftene gjennomgående har vært mer produktive enn de store virksomhetene i de fleste landene OECD har undersøkt.
OECD understreker at produktivitet ikke nødvendigvis øker automatisk med størrelsen i tjenestenæringene. Mellomstore tjenestebedrifter med mellom 50 og 249 sysselsatte kan i enkelte tilfeller være like produktive eller mer produktive enn de største virksomhetene.
Store forskjeller mellom jevnstore bedrifter
Et av rapportens mest sentrale funn er at bedriftsstørrelsen bare forklarer en begrenset del av produktivitetsforskjellene. Omtrent 95 prosent av variasjonen i produktivitet innenfor en næring finnes mellom bedrifter i samme størrelsesgruppe. Det betyr at to virksomheter med omtrent like mange ansatte og innenfor den samme næringen kan ha svært forskjellig produktivitet.
De ti prosent mest produktive bedriftene er i gjennomsnitt rundt syv ganger så produktive som de ti prosent minst produktive virksomhetene innenfor samme land og næring. Forskjellene er også store når bedriftene deles inn i mindre grupper. Virksomheter på den øvre delen av produktivitetsskalaen er mer enn dobbelt så produktive som bedrifter i den nedre delen av den samme størrelsesgruppen.
En svært produktiv mikrobedrift med mellom to og fire sysselsatte kan dermed produsere mer per ansatt enn en gjennomsnittlig liten bedrift med mellom 20 og 49 sysselsatte. De beste mikrobedriftene kan også nærme seg produktivitetsnivået til en gjennomsnittlig virksomhet med minst 250 ansatte. Samtidig finnes det store bedrifter med lavere produktivitet enn den gjennomsnittlige småbedriften. OECD mener dette viser at størrelse alene ikke er tilstrekkelig når myndighetene skal utforme tiltak for å øke produktiviteten.
Ledelse og kompetanse kan være avgjørende
Rapporten peker på flere mulige årsaker til forskjellene mellom bedriftene. Tilgang til kapital og teknologi er viktige faktorer, men OECD fremhever også arbeidsstyrkens kompetanse, kvaliteten på ledelsen og bedriftenes organisering. Profesjonell ledelse er ofte forbundet med høyere produktivitet. Det samme gjelder evnen til å ta i bruk ny teknologi, utvikle medarbeidernes kompetanse og etablere effektive arbeidsprosesser.
Forskjellene kan også skyldes at kunnskap og teknologi sprer seg sakte mellom virksomhetene. Mens enkelte bedrifter raskt tar i bruk nye digitale løsninger og produksjonsmetoder, fortsetter andre med eldre teknologi og mindre effektive arbeidsformer. OECD mener det finnes et betydelig potensial for å spre teknologi, kunnskap og beste praksis mellom bedrifter som opererer i samme næring og størrelsesgruppe.
Produktive småbedrifter vokser ikke alltid
De store forskjellene kan også være et tegn på at arbeidskraft og kapital ikke nødvendigvis flyttes til virksomhetene som bruker ressursene mest effektivt. Dersom svært produktive småbedrifter ikke får tilgang til kapital, kompetanse eller markeder, kan det bli vanskelig for dem å vokse. Samtidig kan mindre produktive virksomheter bli værende i markedet dersom konkurransen er svak eller ressursene ikke flyttes dit de gir høyest avkastning.
OECD peker på at sameksistensen av høyproduktive mikrobedrifter og lavproduktive storselskaper kan svekke den samlede produktivitetsutviklingen. Dette kan skyldes hindringer som begrenser effektive bedrifters mulighet til å ekspandere, eller manglende insentiver for mindre produktive virksomheter til å omstille seg.
Rapporten anbefaler derfor at næringspolitikken ikke utformes utelukkende etter antall ansatte. Tiltak rettet mot alle virksomheter under en bestemt størrelsesgrense kan treffe svært forskjellige bedrifter med ulike behov og forutsetninger.
Store regionale forskjeller
Geografi har også betydning. Produktivitetsforskjellene mellom regioner i samme land kan være like store som forskjellene mellom land. I flere store OECD-land er produktiviteten i den sterkeste regionen omtrent dobbelt så høy som i den svakeste. OECD har gjennomført en nærmere analyse av Italia og Spania, hvor bedrifter i mindre utviklede regioner er mellom 20 og 30 prosent mindre produktive enn sammenlignbare virksomheter i mer utviklede områder.
Forskjellene består selv når OECD sammenligner bedrifter av samme størrelse og innenfor den samme næringen. Det tyder på at lokal infrastruktur, tilgang til kompetanse, kapitalmiljøer, institusjoner og regionale markeder kan påvirke bedriftenes produktivitet.
Rapporten finner heller ingen tydelig innhenting i de svakeste italienske og spanske regionene siden 1995. Norge inngår i OECDs underliggende bedriftsdata for deler av analysen, men den regionale fordypningen i rapporten er avgrenset til Italia og Spania.
Målemetoden har begrensninger
OECD understreker at det er krevende å sammenligne produktiviteten til bedrifter av ulik størrelse på tvers av land. I den overordnede sammenligningen måles arbeidsproduktiviteten som omsetning per sysselsatt. Tallene er oppgitt i løpende priser og tar ikke fullt ut hensyn til forskjeller i prisnivå, arbeidstid eller næringssammensetning.
Landene bruker dessuten noe forskjellige definisjoner og rapporteringsgrenser. Mikrobedrifter er ikke alltid fullt representert i statistikken, og enkelte land rapporterer bare tall for utvalgte år. OECD supplerer derfor hovedtallene med bedriftsdata hvor produktiviteten beregnes som verdiskaping per arbeider. Disse analysene bekrefter at forskjellene mellom bedrifter av samme størrelse er betydelige.